Vi følger en kollegavennegjeng på fire. Der er Bear forelsket i Nikki, men sliter med å fortelle henne det. Han kjøper og bruker en ønskekvist og ønsker seg at hun elsker ham høyere enn noen andre i hele verden. Etter dette endrer den sterke Nikki seg til å bli hodestups forelsket i Bear. Hun går så all inn i det at hun endrer totalt personlighet. Det merker alle rundt henne og alle synes det er rart at Nikki plutselig er blitt kjæreste med Bear over natten og ikke kan være uten Bear noe sted. Bear selv begynner å bli bekymret for Nikki, fordi hun er ikke den hun pleier å være…

Vi har vel alle vært forelsket i en jente som ikke gjengjelder følelsene hans, og nettopp det er der denne første filmen starter. Videre ønsker også hovedpersonen Bear at Nikky skal bli hodestups forelsket i ham. Det viser seg at ønsket hans blir virkelighet og det på en måte som freaker ham mer ut enn å behage ham. Med andre ord vet vi hvor denne filmen skal bevege seg, men likevel er den saftig ubehagelig og ganske skremmende til tider med både mye blod og grøss som satte en stor støkk i meg.

Filmen er regissert av Curry Barker som startet sin karriere på YouTube og har siden laget en rekke kortfilmer, vært skuespiller og komiker og nå lager han altså spillefilmer. Men selv om Barker har regissert Milk & Serial på 61 minutter fra før av, så er dette hans store gjennombrudd på kino, og for en film dette er! Jeg liker mørkheten i filmen. Den er gjennomført iskald og med mye deilig skrekk som serveres med både effektive ‘Jump Scares’ og samt blod og gørr. På mange måter fremstår dette som en enda mer vellykket enn Smile-filmene, som uten sammenligning gir deg noe av det samme ubehaget, bare at Obsession føles mer gjennomført på flere plan.

Som filmens tittel antyder så handler dette om besettelse. Og vi skjønner raskt at Nikki blir besatt av Bear på en særs kunstig måte. Det er alltid skremmende å se folk bli forandret på en måte du ikke kjenner helt igjen, og med det føler du alt kan skje. Vi får se at Nikki i front utgjør både en fare for seg selv og andre rundt henne på grunn av hennes ekstreme kjærlighet til Bear. Alle scenene med Nikki i filmen er svært intense. Du bare venter på at hun skal gjøre noe fælt med seg selv eller andre om hun ikke blir hundre prosent trygg på at Bear elsker henne uten å nøle. Akkurat det er filmen god på å skape en voldsom uhygge med.

Skuespillerne gjør en super jobb og da særlig Inde Navarrette som Nikki. Hun er så intens, dedikert og spiller så ustabil og hengivende besatt at det freaker deg ut. Med andre ord er dette ikke den særlig romantiske datefilmen du vil se sammen med kjæresten. For en kaldere romantisk film skal man lete lenge etter. I hovedrollen finner vi Michael Johnston, som gjør en troverdig og fin rolle som, Bear, den reflekterte karen som er direkte sjenert og klønete på damefronten. I de andre to rollene finner vi Cooper Tomlinson og Megan Lawless som også er med på å sette preg på filmen i kollegafirkløveret i front.

Konklusjon
Atmosfæren i Obsession er vanvittig guffen. Det er lenge siden jeg så en skrekkfilm som gikk så mye inn på meg. Jeg ble rett og slett litt dårlig inni meg etter den iskalde stemningen i filmen og den svært så creepy transformasjonen av kvinnen i front for filmen. Vi føler med både Nikki og Bear i filmen. Likevel er det en del problematiske gråsoner i forholdet som Bear ikke klarer å sno seg unna. Uten å avsløre noe så er et forhold med en du vet er besatt av deg ganske vilt og Bear tenker ikke bare på Nikkis beste til en hver tid, for å si det slik, selv om han gjør det i starten.

Rolleprestasjonen til Inde Navarrette bærer mye av filmen og hun er så perfekt besatt at dette burde satt en støkk i enhver heterofil mann. Hun fremstår mer som direkte skremmende og fullstendig besatt av å ødelegge alt på sin vei som kan gjøre at Bear tenker på noe annet enn henne. For min del gjorde filmen at jeg ble i dårligere humør den kvelden jeg så filmen og klarte ikke å lande før jeg la meg. Det er det svært få skrekkfilmer som har gjort med meg, og for å presisere, så er skrekkfilm blant mine ynglingssjangere. Jeg ender på terningkast 5 for en film som var svært ubehagelig å se, men utrolig vellykket og rendyrket skrekk som leverer varene gjennom hele filmen, og det er vanskelig å få til med en film som egentlig er så gitt som dette handlingsmessig.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino ]