( + )

Vi følger det nyetablerte paret Maddie og Tyler. De drar fra en urban leilighet i New York og ut i ødemarken med en hjemmekoselig bobil som base. Tyler er drivkraften for den nye tilværelsen, som skal vise seg å bli langt mindre koselig enn de først tror. Det starter med at de stopper ved en bilulykke og møter på et skummelt vesen. Det viser seg at det skal være verre enn de hadde forestilt seg i sine verste mareritt. Han hjemsøker dem i skogen når det blir mørkt og gjør bobilturen alt annet enn koselig…

Hvem har ikke vært redd for å treffe på en skummel skikkelse når de kjører alene i skogen eller ødemarken? Denne filmen tar for seg nettopp det premisset. På en måte minner plottet litt om filmen The Wolf Creek, men dette har en mer overnaturlig vri, som minner mer om en blanding mellom Jeepers Creepersaktig og noe litt mer monsterskrekkaktig. Du får et forsøk på en skikkelig creepy road trip-skrekkfilm som byr på horror som prøver å gi deg en støkk. Manuset i filmen føles dog noe tamt historiemessig, men skrekken har noen godmomenter over seg. Jeg liker følelsen og atmosfæren tidvis i filmen, selv om dette aldri helt tar av slik jeg ønsker.

Regien er ved den norske filmskaperen André Øvredal. Han har spesialisert seg på skrekk etter at han fikk en braksuksess med filmen Trolljegeren i 2010. Siden har han gått til det store utlandet og laget engelskspråklige filmer som eksempelvis The Autopsy of Jane Doe og Dracula - The Last Voyage of the Demeter. I Passenger prøver han seg på noe nytt i hans karriere, men treffer ikke helt blink, selv om dette er en film som frir litt til skrekkfilmfansen. Fotoet i filmen er ganske vellykket utført. Liker at fotograf Federico Verardi klarer å få til klare og tydelige bilder, selv om det er ganske mørkt ute i de meste skumle scenene i filmen. Det i seg selv er en kunst å manøvrere.

Passenger føles kul å se og trykker på en del riktige knapper i mitt skrekkinteresse, men dessverre utvikler ikke filmen seg noe særlig etter starten. Filmen går seg tom utover og dette går hele tiden musesteg fremover. Du lurer hele veien om dette er en forbannelse som har slått til for paret i front. Det er noe mystikk i starten og dette handler definitivt om mørke krefter, men denne skumle skapningen er og blir ganske fremmed og du føler ikke du kommer så tett på den og det er litt udefinerte regler for hvordan alt henger sammen med denne ‘mareritt-mannen’. Med andre ord treffer ikke skrekken like godt. Dette blir for standard skrekk med en god del klisjeer, og det er litt synd, fordi dette har drøssevis med potensial om man bare kunne hatt en bedre historie og stemning rundt horroren.

Konklusjon
Alt i alt er dette en severdig skrekkfilm som begynner bra, men mangler litt fremdrift. André Øvredal kan bedre enn dette, men jeg kommer lett til å se hans kommende filmer, fordi dette underholdt meg godt, selv om skrekkblandingen ikke traff meg på øverste nivå. Jeg likte utformingen på skapningen, men plottet kunne vært mer spenstig. Likevel har filmen sine scener der den gir meg en støkk og skrekken er tidvis inne på noe. Den kunne bare vært mer helhetlig utformet. Det enkle er ofte det beste, og filmen får veldig mye ut av veldig lite, men dette ble kanskje for rendyrket. Likte heller ikke slutten, som ble litt for standard. Derfor blir det bare treer på terningen, men for å presisere, så er det en sterk en.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]