( - )

Vi følger kongerike på slottet Greyskull som trues av den onde Skeletor. Han går til krig mot Greyskull og tar kongen til fange. Likevel klarer unge prins Adam å rømme med et betydningsfullt magisk sverd. Ferden går i en portal til jorden der Adam lever et lusent liv i konflikt med sin identitet. Ingen tror ham og han fremstår som en galning som bare er opptatt av å finne sverdet sitt og dra tilbake til planeten han kommer fra. Og selvsagt går hans ønsker troll i ord da Adam endelig finner sverdet sitt og gjenforenes med Teela som hjelper ham hjem til Eternia. Det liker Skeletor svært dårlig og setter alle krefter i sving for å knuse Adam og hente sverdet hjem til borgen sin…

Da jeg var barn var He-Man noe av det kuleste som fantes og actionfigurene derfra var noe jeg verdsatte å leke med på lik linje som Star Wars, Transformers og Ghostbusters. Jeg har sett min dose He-Man fra tegnefilmserien og har mange gode minner derfra og derfor var det ekstra spennende å se hva denne live action filmen ville diske opp med. Det var ikke akkurat det beste resultatet i forrige forsøk på en He-Man-film som floppet tilbake i 1987 med selveste Dolph Lundgren i hovedrollen.

Jeg var svært spent på hvordan filmen ville forholde seg tro mot He-Man-universet og alle de kjære minnene mine fra He-Man i oppveksten. Det første jeg må si er at filmen lager sin egen historie rundt filmen, men universet og alle de mest kjente og kjære rollefigurene fra He-Mans verden er med i filmen. Jeg hadde hørt at filmen også skulle bruke mye humor og var spent på om det ville gjøre inntrykket av universet latterlig, men i stedet synes jeg filmen klarer denne balansen godt. Filmen er både seriøs og har respekt for det materialet den omhandler i tillegg til at det er humor som fungerer for å skape en ekstra gøyhet og liv over det man får. Dette føltes omtrent som å se Marvels Thor Love and Thunder, men bare i en mye bedre og mer vellykket versjon.

Humoren er gjennomgående godt humreverdig og den får frem mange flir og jeg lo høyt flere ganger av det jeg fikk presentert. Likte svært godt hvordan opprinnelseshistorien til He-Man ble introdusert. Det er også litt smart hvordan filmen forklarer de veldig tåpelige men beskrivende navnene på karakterene som He-Man, Mekaneck, Ram man og Fisto på en svært troverdig måte som du kjøper i filmen. Og selvsagt er skurken gjennomført ond og grusom. Vi snakker selvsagt om selve rosinen i pølsen, nemlig Skeletor. Det blir aldri en skikkelig He-Man-film uten at han er med på notene. Skeletor fremstår svært kul i filmen. Han er både kald og ondskapsfull og viser bare følelser som sinne og aggresjon. Digger at han har en skjellettskalle med røde lysende øyne som glitrerer litt når han snakker. Med andre ord er dette en perfekt Skeletor spilt av Jared Leto. Og så får du selvsagt se den snakkende tigeren Cringer (Battle Cat) som He-Man er viden kjent for i TV-serien.

Regissør Travis Knight, kjent fra kule filmer som Kubo og det magiske instrumentet og Bumblebee, gjør en god jobb når han skal filmatisere He-Man. Historien er jo noe forutsigbar, men det gjør ikke noe i en slik film. Du vet uansett at He-Man ikke dør, som i en annen tittelrollesuperheltfilm. Noen vil kanskje kalle dette for dumt, men det er der humoren kommer inn og redder alt. Liker hvordan den treffende humoren med selvironisk distanse briljerer i filmen. Dette minner om en salig blanding av sci-fi, fantasy, superhelt og eventyr. Musikken er også meget kult utført med soundtracks som spisser innholdet. Filmens foto er kult med mye fete detaljer som levendegjør den spennende planeten, Eternia, med visuelt krydder som sterke farger, kule lokasjoner og medfølgende fengende actionscener.

Prins Adam eller han som blir He-Man spilles kult, av det for meg, helt nye navnet, Nicholas Galitzine. Han har den rette sjarmen og spiller nok troverdig kjeitet på jorden, før han blir den store tittelfigurhelten. Han spiller mot et nytt navn for meg i, Camila Mendes, som spiller Teela. Ellers medvirker Idris Elba, Jóhannes Haukur Jóhannesson, Alison Brie og Dolph Lundgren i mindre og større roller i filmen. Sistnevnte Lundgren har en utrolig artig birolle som Macho-Man på treningsstudio som sier hva det skal til å bli en ekte og sterk mann. Denne scenen er svært selvironisk og særlig siden det er en slags nikk til forrige store navn som spilte He-Man på film.

Konklusjon
Jeg har sett traileren og ut ifra den ser ikke filmen særlig minneverdig ut, men filmen i seg selv, slik den er blitt, er en av de gøyeste filmene jeg har sett på kino på lenge. Jeg så filmen med mine barndomsvenner og alle var enige om at He-Man bør sees om du husker lekene, filmen eller tegnefilmen. Om du ikke får nostalgiens drahjelp er dette en ypperlig måte å bli satt inn i det rike og kule universet som Masters of the Universe byr på. Filmen er ikke perfekt, men både humor, fortellerglede og effektene sitter. Derfor ruller jeg en entusiastisk svak femmer på terningen og håper inderlig at det blir mer He-Man på kino i årene fremover. Nå er ikke He-Man det største trekkplasteret nå til dags, men gå å se Masters of the Univers på kino! Dere vil ikke angre, om ikke annet enn å se noe rart du ikke visste du ville ha, og dette er et vel så godt alternativ til eksempelvis de poulære Marvelfilmene.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]