( + )

Vi følger kampsportutøveren Mark Kerr i årene rett før mileniumsskiftet. Han får en karriere i Mixed Martial Arts (MMA) og har aldri tapt en kamp før han er med på den store japanske turneringen ved navn Pride. Kjæresten Dawn tåler ham og støtter ham gjennom tykt og tynt. Likevel er det ikke lett å leve med Kerr som har dratt på seg en narkotikaavhenghet som ikke er heldig for hans videre karriere. Etter et uventet tap i ringen, rakner ting for Kerr. Så spørs det om Kerr både kan få karrieren og livet sitt på rett kjøl igjen…

Dette bygger på en sann historie om en kampsportstjerne som er med i MMA, i den populære sportsgrenens barndom. The Rock er litt ulik seg selv i filmen og spiller en rolle som krever mer av ham enn å bare være morsom eller spille en simpel actionhelt, slik han pleier. Dwayne Johnson spiller med andre ord en mer krevende rolle som er karrierens beste rolle i denne dramadrevede sportsbiografien. Han byr også på et følelsesregister i rollen som den amerikanske kampsportutøveren Mark Kerr. Samtidig får Johnson bruk for sine store muskler i rollen, der han virkelig får bruk for sin tidligere wrestlingerfaring.

Ut i fra tittelen og coveret, antar du at dette er en actionfilm, men det er dette ikke. Dette er en dramadrevet film som beveger seg noe rolig og seigt fremover. Noen ganger er det lite energi i filmen og dette føles overraskende traust i lengden. Filmen prøver å vise følelser og komme tettere på personen Mark Kerr som sliter med sitt temperament. Det er ikke alltid at filmen lykkes like godt der. Kampsporten er dog underholdende, men noen ganger sliter filmen mer med at livet på hjemmebane føles litt for typisk og tilgjort. Klisjeene kommer mer og mer til syne i møtet mellom temperamentproblemene til Kerr og den ustabile psyken til kjæresten Dawn. Akkurat disse scenene kan bli litt for mye dratt til for at jeg skal tro helt og fullt på dem.

Regien er ved Benny Safdie, kjent fra filmer som Good Time og Uncut Gems. Safdie treffer langt dårligere med The Smashing Machine, som er en mer stillegående og ikke så kunstnerisk spenstig som jeg hadde håpet på. Her prøver han å skape en kampsportfilm med klar forankring i dramasjangeren. Derimot blir livet ikke like interessant skildret som kampene i ringen. Alt fokuseres mer eller mindre på prestasjonene i ringen og det er der filmen er mest interessant i fortellingen om en av de første stjernene i MMA. I tillegg til The Rock, finner vi Emily Blunt i en stødig rolleprestasjon som kjæresten Dawn. I en annen viktig birolle finner vi MMA-stjernen Ryan Bader.

Konklusjon
Energien i ringen og måten Dwayne Johnson spiller rollen på er noe av det beste med filmen. Musikkbruken i filmen er dog noe alternativ og drar ned tempoet en del. Jeg skulle ønsket meg mer driv og spennvidde i selve filmfortellingen. Selv om dette prøver å legge seg på en veldig realistisk linje, er det ikke alt som føles like troverdig. Med andre ord har jeg sett en del bedre kampsportfilmer enn dette i dramasegmentet. Filmen skal dog ha ros for at kampsportscenene som er mer levende enn livet ellers. Dramaet leverer ikke helt på øverste nivå og det lider filmen noe av. Det mangler litt gnist i filmen og det virker nesten som om Benny Safdie eksperimenterer mer enn han trenger i en ellers litt for satt film. Når terningen skal kastes så sliter jeg mer enn jeg har gjort på lenge. Filmen åpner bedre enn den utvikler seg. Jeg skjønner hva filmen prøver seg på, men klarer ikke helt å omfavne dette godt nok, selv om dette tidvis er kunstnerisk nok formidlet. Derfor får filmen kun en sterk treer og er ikke en typisk vinnerfilm for kjernefansen til Dwayne Johnson, selv om The Rock leverer en av karrierens mest særegne rolleprestasjoner.

[ Jeg så filmen med abonnement på Prime ]