|
Anmeldelse av En fiende å dø for [ En fiende att dö för ] - Film (2012)
|
Film: En fiende att dö för (2012)
Kategori: Historie, Thriller
Land: Sverige, Tyskland
Regi: Peter Dalle
Spilletid: 107 min
Datoer:
| 2012-03-30 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.6 av 6Keyword:
Historie
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Pen samproduksjon
Publisert: [ 29. Mars 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: En ekspedisjon bestående av diverse nasjonaliteter legger ut på ferd til Svalbard. De skal forsøke å finne bevis for teorien til Alfred Wegener om at alle verdensdeler en gang har hengt sammen. En tysk geologen leder reisen, mens kapteinen på skuta er norsk. Enda en tysker, to briter og en svenske utfyller det øvrige mannskapet. Underveis bryter den 2. verdenskrig ut og stemningen om bord endrer seg litt etter litt, fra det entusiastisk positive til det stadig mer anspente og farlige. |
||||
|
Anmeldelse: Som en slags nordeuropeisk variant av uttallige amerikanske thrillere durer båten med det fargerike mannskapet av gårde. Svenske Peter Dalle har regissert dette Agatha Christie-aktige kammerspillet, hvor både historien og karakterene utvikler seg fint og tradisjonelt forståelig. Norske Sven Nordin leder skuta som den passende vikingmannen han er, og det virker som et gledelig samarbeid, både foran og bak kamera, av flere nasjonaliteter. Hvorfor ikke dette gjøres oftere er både dumt og teit, det skaper nemlig en helt egen spenning og toverdighet, istedenfor at for eksempel kjente amerikanske skuespillere skal spille både tyskere og franskmenn, mens de likevel snakker engelsk! Det funker derfor naturlig og troverdig nok når disse menneskene skal forsøke å overleve i båten og på Svalbard. Filmen har en veldig tradisjonell fortellerstruktur. Etter en kort og grei innledende presentasjon av karakterene og scenarioet, er det nesten så man venter at Poirot himself skal komme inn i båtkahytten etter en liten stund. Krydrer man med en klassisk kjærlighetsromanse, en fiende om bord, samt en actionspekket avslutning, ja så har man oppfylt klisjéene godt. Typisk spenningsmusikk henger også over denne båten og gir den nødvendige puffen i stemninger. Tross alt dette ’sett det før’-preget, funker likevel ”En fiende å dø for”. Trolig er dette fordi settingen, skuespill og handling er såpass gjennomført og troverdig at man tross klisjéene kjøper det. Her tas ingen større sjanser, verken historiemessig eller filmatisk, men den anspente tonen rundt karakterene og krigens utbrudd gjør seg liksom alltid på film. Karakterene er dog akkurat typete nok til at vi bryr oss om dem og engasjerer oss. Både sjarmerende og usjarmerende båtpassasjerer fyller minstekravet godt. Det savnes likevel litt mer nerve, litt mer uforutsigbarhet, og litt mer av ganske mye egentlig. ”En fiende å dø for” har blitt en interessant nasjonalblanding av en film. Den er dessverre litt for tradisjonell i form og stil til at det blir kjempeinteressant eller utrolig spennende, men en aldri så liten god påskekrim er den da så absolutt. Det er dessuten noe stilfullt gammeldags over den, det er ikke en hardbarka rå actionthriller, noe som gjør at den trolig vil falle godt i smak hos et godt voksent publikum! |
||||
