( - )

Vi møter Robin Hood på sine elde dager. Han har levd et belastet kriminelt liv med mange drap på samvittigheten. Det er mange som ønsker ham død og han er langt fra den helten han gir seg ut for å være gjennom sagnene. Han drar ut på tokt med Little John, der alt går galt. Der blir han kraftig skadet i en kamp han tror blir sin aller siste. Når alt håp ser ut til å være ute, kommer en reddende engel inn fra sidelinjen og tar ham med til sitt sted der hun tar seg av ham, leger skaden, og tar seg av mange andre i samme situasjon. Hun vet ikke hvem han er og han tørr ikke å presentere seg med sitt egentlige navn, men sannheten om Robin Hood og hans bedrifter kan lett lekke ut om ikke Robin spiller sine kort riktig…

I min barndom var Robin Hood en veldig edel og kul helt. Jeg vokste opp med Disneys Robin Hood, og på slutten av barneskolen spilte Kevin Costner Robin Hood, i en film jeg så titalls ganger på VHS og aldri fikk nok av. Det er noe ved de klassiske sagnene om Robin Hood som appellerer til meg og til folket. Det å ta fra de rike og gi til de fattige og stå på for utenforskapet i samfunnet er en tanke som er god. Denne filmen starter med å knuse dette bildet av Robin Hood som helt. Her forteller han de klassiske historiene, som egentlig bare er røverhistorier, imens sannheten er at Robin Hood er en iskald djevel som slåss, myrder og plyndrer for egen vinning sammen med Little John.

Another World står for distribusjonen av filmen og under den paraplyen passer filmen godt inn. Dette er nemlig ikke den letteste popcornfilmen, men heller en sær og grotesk voldsfilm om Robin Hood. Det er veldig mange drøye voldsscener som jeg ser litt bort fra enkelte ganger. Dette står da i sterk kontrast til de andre mer heltete Robin Hood-portrettene. Likevel er ikke Robin Hood bare kjip og han vokser på seg utover i filmen, med en siste del som gir et mer filosofisk blikk på livet i det han får en ny sjanse i livet til å bety noe for andre.

Vi befinner oss i England i år 1247. Filmen har mye kult naturfoto og gamle bygninger som et bra bakteppe for handlingen. Robin Hood bruker mye tid i fjellene og ute. Han er god med buen sin, andre våpen og vi får en del action i filmen der han slåss med andre i første del. Likevel har filmen et meget sindig og rolig tempo som speiler tiden filmen skal ta plass i. Det er mye tid for ettertanke i siste del. Med andre ord er ikke dette den popcornfilmen du er vant med i Robin Hood-øyemed og dette er en film som skiller seg ut i mengden med et heltebilde som er ruinert fra start.

Regien blir støtt levert av Michael Sarnoski, som er best kjent for Pig med Nicholas Cage og Prequelen til Quiet Place: Quiet Place: Day one. Han viser at han kan lage film, og leverer en sær og styggvakker film med en stjernespekket rolleliste med navn som Hugh Jackman, Bill Skarsgård og Jodie Comer. Jackman storspiller som Robin Hood og gir den slitne kriminelle skrotten mye karakter. Dette er noe helt annet enn Jackmans Wolverine-karakter, med en antihelt som dreper alle han kommer over, uansett om de fortjener det eller ikke. Det er også uvant å se Jackman i en aldrende rolle som en livstrøtt skikkelse på slutten av livet. Og med storslått filmmusikk av Jim Ghedi nailes stemningen i filmen og du får et sært og uventet antiheltscenario.

Konklusjon
The Death of Robin Hood leverer en forestilling av de sjeldne med en vold som er drøyere kost enn det meste andre du ser på kino. Hugh Jackman leder filmen på fjellstøtt vis med hjelp av den solide regien til Michael Sarnoski. Sammen leker de med mytene om Robin Hood i en film som skiller seg ut i mengden. Likevel vil nok filmen skille kinopublikum i to, med de som synes dette enten blir for nakent eller for voldelig og alternativt. Om du liker håndfast Marvelaction er dette ikke nødvendigvis en film for deg. Dette holder samme tempo som en gammel klassiker fra eldre tider, men med hint av grøsserelementer med blod, gore og tidvis noe slåsseaction mellom slagene. Jeg likte det jeg fikk og satte pris på den siste delen også som fikk meg mer til å tenke. Dermed ruller jeg en forsiktig femmer til en film som våger å trå utenfor de tradisjonelle opptrådte popcornunderholdningsstiene.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]