( + )

Vi møter 23 årige Kara Zor-El. Hun feirer bursdagen sin på en fremmed planet sammen med hunden sin Krypto. Under en barrunde får Kara besøk av 13 år gamle Ruthye, som vil ha hjelp til å hevne sin mor og fars død gjennom å ta knekken på den onde Krem. Kara avviser først Ruthye, men etter at Krem forgifter hunden Krypto og stikker av med motgiften, tar Kara Ruthye under sine vinger. Nå har de bare kort tid på å få tak i motgiften som Krem bærer rundt halsen sin. I jakten på Krem krysser også dusørjegeren Lobo deres veier. De prøver å få med Lobo i jakten på Krem, men Lobo kjører sitt helt eget løp. I jakten tar Kara hele veien skritt mot å bli like super og edel som sin slektning Supermann…

I 2025 kom det en ny supermann-reboot. Det er den filmen DC-universet nå spiller ball med når de ruller ut Supergirl. Fra før har Supergirl hatt en film fra 1984 og en TV-serie fra 2015. Supergirl er Supermann sitt søskenbarn. I front for filmen treffer vi Milly Alcock, kjent fra Game of Thrones-spinnoffen ‘House of the Dragon’. Hun er virkelig et funn og har den rette sjarmen og eksfaktoren som Supergirl. Hun klarer å gjøre scenene hun er med i til den rette solskinnsfaktoren og den rette feministiske driven til å levendegjøre kraften i rollefiguren Supergirl. En annen profilert skuespiller er Jason Momoa som spiller den egenrådige dusørjegeren Lobo. Momoa har det rette røffe preget og er en barsk antihelt som du aldri vet hvor du har hen i starten. I andre roller treffer vi Eve Ridley som Ruthye og Matthias Schoenaerts som Krem.

Liker hvordan filmens handling fokuserer på andre planeter enn jorden, da jorden er Supermans planet. Supermann i David Corenswets skikkelse er også med i noen små cameoscener i filmen. Det skaper en ekstra kulhet til filmen og binder de to DC-verkene sammen. Det er mange romvesen med i filmens handling. De minner litt om rollefigurer som kunne vært med i Star Wars og er godt laget. Det skaper en ekstra verdensromfølelse. Du får også se en grønn sol og romskip som gir litt sci-fi-følelse. Men til tross for at det er en del på plass i filmens fremtoning og fortellerglede, så mangler det noe finesse i filmskapingen. Regissør Craig Gillespie har levert langt bedre i filmer som ‘I, Tonya’ og min ungdomsfavoritt ‘Lars and the Real Girl’. Likevel gjør Gillespie en god del ut av det lille han har til rådighet med det tilsynelatende svake manuset som utgangspunkt.

Humoren er artig nok og vi får se en litt rølpete Supergirl som en liten, snartenkt partyjente som har en egen evne til å redde enhver situasjon. Filmens dybde blir ikke utforsket og alt ligger og skraper litt på overflaten i alt den prøver seg på. Med andre ord er det kun den fjærlette underholdningen som prioriteres i filmen. Det blir det ikke noen storfilm av, men det skal dog sies at filmen er gøy å se, men ikke en film jeg tror jeg kommer til å se mange ganger. Til det er den for tynn på alle mulige måter. Filmen ser okei pen ut i uttrykket, men mangler nok særpreg utover den sjarmen som Milly Alcock tilfører.

Konklusjon
Filmen har fått litt middelmådige kritikker, men jeg synes filmen var ganske greit underholdende når den stormet som verst. Det mangler dog noe finesse, men filmens action er inne på noe til tider, selv om plottet er syltynt og kunne med fordel vært mye mer intenst. Jeg liker universet vi befinner oss i, og liker mange av rollefigurene, men jeg skulle gjerne sett mer til Jason Momoas Lobo, som ved siden av Supergirl er den aller kuleste og mest gjennomførte karakteren i filmen. Nå spørs det hvordan neste steg blir for DC med supermannfilmen Man of Tomorrow. Selv om Supergirl er gøy å se, så er ikke dette den filmen du hadde håpet på. Det gjør at jeg kan styre min begeistring og DC har ikke så mange andre rom for feilskjær i de neste filmene, før publikum svikter eller går lei.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]