( - )

Vi skal til Herrens år 1959. Der befinner Hellboy seg på et tog med oppdrag om å frakte en giftig edderkopp til hovedkvarteret. Edderkoppen vokser og blir en kjempedderkopp og i et basketak med Hellboy kommer toget ut for en ulykke og Hellboy blir etter hvert strandet i skogen. Det viser seg at det er onde krefter i skogen med hekseri. Det blir nok å stri med når Hellboy og agenten Song prøver å spore opp kjæresten til en mann i lokalbefolkningen i skogen…

Dette er den fjerde Hellboy-filmen, og denne har ingen tilknytning til de andre filmene utover at Hellboy som rollefigur er med i filmene. Det betyr at Hellboy: The Crooked Man er en helt enkeltstående film. Likevel føler jeg ikke filmen får mye ut av hverken rollefiguren eller universet. Det er lite action og mye mørke i blandingen i den fjerde Hellboy-filmen. Tegneserieskaper Mike Mignola har prøvd å gå helt egne veier med denne fjerde Hellboyfilmen, sammen med regissøren og Christopher Golden som er kjent for manus for noen dataspill med Buffy The Vampire Slayer.

I åpningsscenen ser vi Hellboy sitte på et tog i en veldig fake lyssetting som får Hellboy til å se svært kunstig ut. Allerede der begynner jeg å få bange anelser om at dette faktisk kan gå rett vest. Og videre scenene på toget er kriserammet. Filmen har nemlig så billig CGI at filmen virker svært uferdig og veldig b-filmaktig på en dårlig måte. Jeg snakket om lyssettingen i starten og den er svært lite vellykket i resten av filmen også. Hellboy ser rett og slett ikke kul ut og det er vanskelig å få med seg detaljer i fjes og bildet på grunn av at kameraarbeidet og filmen har et så lite gjennomført håndverk. Scenen med den kjempestore edderkoppen er også kriserammet, kunstig.

Filmen har tidvis noen kule enkeltbilder og sett, men det er ikke så mye helhet i filmen. Dialogvekslingen er også helt krise, sammen med det ellers så lite spenstige skuespillet til Jack Kesy, best kjent fra filmer som Baywatch og Deadpool 2. Hellboy: The Crooked Man har noe humor, men ikke noe du ler av, heller bare river deg i håret av. Musikken i filmen er også med på å skape et rart og folkelig preg som ikke passer helt sammen med Hellboy-universet. Det er åpenbart at regissør Brian Taylor, kjent fra Ghost Rider 2 og Crankfilmene, prøver å eksperimentere litt, men han lykkes ikke med å få dette til å bli noe i nærheten av underholdende. Liker heller ikke den fartsfylte effekten som brukes på kameraet noen ganger som får ting til å virke litt virrete og ikke like klart i bildet.

Hellboy ser mer rødmalt ut enn som en egen sminket rollefigur. Sminken til Hellboy er mer som leketøysbutikkaktig og lyser billig til tross for at filmen faktisk er spilt inn på et budsjett på 20 millioner dollar, som er en del penger, men godt under halvparten av forrige Hellboy-film. Hellboy fra 2019 var ikke en super film, men den så langt bedre ut enn dette og hadde en del underholdningsverdi med en brutalitet og skrekkeffekt som gav filmen en viss nerve. Hellboy 4 er den reine sovetabletten i forhold. Du blir aldri skremt eller føler spenning av noe slag i filmen. Jeg mistenker at dette er ment som en storfilm basert på en potent tegenseriehistorie som har fått gode skussmål.

Konklusjon
Alt i alt er Hellboy: The Croocked Man en film som skiller seg ut i filmserien, men dessverre med et meget negativt fortegn. I mine øyne er dette den helt klart dårligste Hellboy-filmen til nå i serien. Filmen er laget på et okei budsjett, men den ser langt mer skrøpelig ut enn mange andre filmer som er laget på en brøkdel av budsjettet. Det er heller ikke noe spennende med innholdet til tross for at dette har en hel del ondskap i seg. Handlingen er direkte søvndyssende, trist og med nærmest ingen driv. Fotoet og filmfortellingen er direkte uengasjerende og mye bruk av dårlige effekter og close-ups som dreper all spenning og driv i actionscenene. Det er mye som foregår, men filmfortellingen feiler. Mange av scenene har også for mye mørke bilder, som om filmskaperne prøver å dekke over det som egentlig foregår. Du kommer heller aldri tett på noen av rollefigurene, selv ikke Hellboy selv.

Det er noen forsøk på kunstneriske overganger med en ravn og en kapittelinndeling med litt Tarantinoinspirert musikk, men det er likevel ikke så mye å skrive hjem om rundt filmskapingen i Hellboy: The Croocked Man. Det er litt westernfealing over filmen til tider, men dette er mer en grøsser som ikke når helt ut. Jeg føler filmen minner litt om Return to Silent Hill i gjennomføring, men denne er kanskje hakket dårligere. Filmen har noen små glimt av kvalitet, men helheten er gjennomført traust og kjedelig, og alt annet enn slik man forventer av en Hellboy-film. Med det kan man si at denne Hellboy-filmen ikke var for meg, og anbefales ei heller til blodfansen av Hellboy. Bare småting holder filmen unna en ener på terningen, da amatørmessige filmer som Bullshark og andre mindre oppfinnsomme b-filmer også har sin plass i hierarkiet.

[ Jeg så filmen med abonnement på Amazon Prime ]