( + )

De små Minions er som vanlig på jakt etter å tjene en slem superskurk som vil terrorisere verden. Etter mange mislykkede forsøk får en kreativ minion ved navn James en stor ide om å dra til Hollywood for å lage film med minions og monstre i. Han når frem med ideen og får et kamera og instruksjoner om å skaffe seg et monster. Der er Henry kreativ og bruker en trollmannsbok for å mane frem monstre, men dette går mildt sagt ikke som planlagt…

De små gule og kule skapningene Minions har vært en slager siden animasjonsfilmen, Grusomme Meg, så dagens lys i 2010. Det er noe ekstra med de søte og uskyldige skapningene som lengter etter noe mørkt til å lede dem. De er litt av noen antihelter som ikke helt vet sitt eget beste alltid. De har lyse stemmer og snakker et sjarmerende bablespråk og liker tøys og tull og bananer. Vi har fulgt en hel del rekke minionsfigurer opp igjennom, men i denne filmen blir vi kjent med to nye fjes, i James og Henry. De er to naive fyrer som deler den samme humoren, og ser på livet som en lek som de ler og tøyser seg gjennom.

I den tredje rene filmen med Minions i hovedrollen, forsøker filmskaperne nok en gang på å selge inn minions som hovedattraksjon. Det viser seg å bli litt midt på treet. For min del er det en del som ikke fungerer helt etter intensjonen. For det første er det litt anmassende å få en hel film om boblende og fjasete minionsene. Det krever i så fall en masse mer av historiefortellingen, som mangler det siste lille ekstra. Det er en god ide å bruke filmhistoriens gullalder som bakteppe for filmen, men historien ellers mangler både driv og spenning nok til å engasjere hele veien.

Filmskaper Pierre Coffin har loset oss trygt gjennom syv filmer satt til Minionsuniverset der de tre første Grusomme Meg-filmene har vært de beste filmene, og de reine Minionsfilmene har hanglet litt mer. Animasjonen er bra, men ikke fantastisk. Likevel er det ikke der det skorter i filmen. Minions snakker ikke og bare babler. Det er litt slitsomt å få en hel film med bare det. Filmens plott virker litt mer som en uferdig skisse, mer enn et ferdig produkt. Liker at alle minionene har sin greie, og det er en del kule rollefigurer i filmen som den onde roboten som skal ta over verden. Han jobber også for en kresen og utakknemlig gammel dame som han er redd for. Ellers er de andre monsterne ganske standard og med noen gamle gjensyn. Men det er bare et nytt monster eller onding hele veien og det bærer filmen litt preg av.

Konklusjon
Det er mye action, galskap og moro i handlingen med enkel slapstickhumor, men dette mangler litt helhet. Joda, jeg ler litt og underholdes underveis i filmen, men det er det. Filmen treffer bra i starten og holder meg investert gjennom referanser til mye kult i filmhistorien og tar plass i en gyllen tid i Hollywoods gullalder. Derfra og inn utvikler filmen seg ikke nevneverdig og poengene gjentar seg mer enn å komme med nye vrier.

Filmen er veldig treffende i starten, men så stilner det noe utover i filmen. Det blir rett og slett litt mye klabb og babb når alt gjentar seg selv hele tiden. Det er mange kule populærkulturelle referanser til filmer og filmhistorien som en helhet. Det er også litt gøy å få en meta-film der de lager film i filmen. Starten er også litt kunstnerisk med en skikkelig hommage til stumfilmens store magi.

Alt i alt synes jeg at filmen har en del sjarme, og Minionsene leverer, men at filmen kunne vært morsommere. Likevel er det nok humor og animasjonsgladvold til at barna sikkert vil like filmen. Men for den voksne garde kunne dette hatt mer å by på og en mer helhetlig innpakning. Derfor får denne tredje filmen bare sterkt terningkast 3 på terningen og en anbefaling om man er stor fan av Minions-universet og ikke kan få nok av det.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]