Vi befinner oss i den søramerikanske jungelen. En ung arbeider som har overoppsyn med plantasjen, forelsker seg i sjefens datter. Datteren er villig, men sjefen/faren vil ikke ha noe av slikt tull. En konfontasjon mellom den unge og den eldre, ender med at vår unge helt gir gammer'n en på tygga. Mens sjefen ligger forsvarsløs på bakken, blir han bitt av en slange. Vår unge (anti)helt står bare og ser på, og forlater åstedet uten å hjelpe. Nå har han blitt kvitt det som står i veien for ham og sjefens datter. Det han ikke er klar over, er at en gammel sigøynerkone har vært vitne til hele hendelsen. Hun kaster nå en forbannelse over den unge kjekkasen.

Av en eller annen grunn, ble gorillaer tydeligvis ansett som svært skumle i peroden '30 - '50-tallet. Nærmest som den ultimate trusselen.
Det ble spydd ut gorilla-filmer i bøtter og spann, i alle former og fasonger. Og budsjettene på disse produksjonene varierte kraftig.

Den største, og kanskje beste, er som vi alle vet "king Kong" fra 1933.
Andre filmer fra denne epoken, som er sentrert rundt et gorilla-tema er: "The Monster Walks" (1932), "The Gorilla" (1939), "The Ape Man" (1943), "The Monster Maker" (1944), "The Ape" (1940)... bare for å nevne noen få. Den komplette listen er nok mye lengre.

I denne filmen får hovedpersonen kastet en sigøyners førbannelse over seg. Forbannelsen gjør at han gradvis utvikler seg til å bli en gorilla.
Eller rettere sagt; han "tror" at han blir til en gorilla.

For det er nemlig ingen andre som ser det samme som han selv. Gorillaen i filmen representerer mer en villskapsfølelse, og er hva hovedpersonen ser når han ser på seg selv i speilet.

Derfor er det litt feil å kalle dette for en monsterfilm, eller en gorillafilm. Selv om den ble markedsført som det, av økonomiske grunner, selvsagt. Gorillaen gjør bare en kort liten opptreden gjennom filmen, og filmen er langt mer en psykologisk thriller, enn klassisk monsterfilm.

Lon Chaney Jr. dukker også opp, i rollen som Police Commissioner Taro.

Ikke helt sikker på om denne fortjener en full 3er på terningen, men på den annen side, så er den langt bedre enn svært mange andre lignende b-filmer fra denne tiden.

Som monsterfilm har ikke denne så mye å by på, men som psykologisk thriller er den helt grei!