( - )

Vi skal tilbake til Bonnie. Hun elsker å leke med lekene som hun fikk av Andy da han dro på college. Men det er bare det at Bonnies venner er begynt å vokse fra leker og bruker tiden mer på skjerm. Det gjør at Bonnie mobbes av sine venner, fordi hun fremdeles leker med ‘gammeldagse’ leker. Foreldrene til Bonnie ser at hun er utenfor og anskaffer henne smartpaden Lily. Det gjør at Bonnie forsvinner inn i skjermen og glemmer alle de gamle lekene sine. Lekene, med cowboy-dukken Jessie og hennes assistent Buzz i spissen, er bekymret for Bonnie og prøver å vinne hennes hjerte tilbake. Til det sender Jessie bud på leken Woody for å hjelpe seg sammen med alle de gamle lekene og en mindre gjeng av nyere digitale leker…

De karismatiske og kule lekene i Toy Story-filmene er tilbake. Gjennom nå fem filmer har lekene sjarmert oss og gledet både liten og stor. Gjennom lekeeventyrene blir vi minnet på minnene fra barndommen med egne leker og da kommer nostalgien og følelsene strømmende på. Det er det som gjør Toy Story så følelsesladet og engasjerende som filmverk. Denne gangen er det dypere tanker rundt bekymring for hva økende skjermtid gjør med barns hjerte og hjerne. Filmen stiller spørsmålstegn rundt om det er bra med revolusjonen rundt skjermene som barn flykter inn i, der de sitter i samme rom og bare ser ned i skjermer, i stedet for å leke ute og utvikle seg.

Pixar er filmstudioet som gjorde dataanimasjon til det det er i dag. Gjennom nettopp Toy Story skapte de en revolusjon i 1995 med den første helanimerte spillefilmen noensinne. Det ble en suksess som har blitt til Pixars lengstlevende film-franchise og filmer som flere generasjoner har et stort forhold til. Det gjør at foreldre kan ta med barna sine på kino og vise dem en oppdatert versjon av Toy Story alla 2026. Pixar klarer å levere en solid animasjonsfilm med Toy Story 5 der de viser at maskineriet deres fremdeles er velsmurt og klar for de store underholdningsoppgavene.

Så hvordan er Toy Story 5 i forhold til de foregående filmene? Joda, lekeeventyret fenger fremdeles. Det er riktignok ikke like mye humor som fra glansdagene, men den alvorlige undertonen i eventyret er fremdeles tilstede. Følelsene og nostalgien kommer også krypende imens du ser på filmen. Denne gangen er det Jessie som er sjefen og mest i fokus i historien. For mange vil det kanskje være litt skuffende at ikke Woody og Buzz er mer i bakgrunnen. For mange er nettopp hovedidentiteten i Toy Story-universet. Likevel får vi litt av dem i små porsjoner, som minner oss på fortiden og alle de gode stundene vi hadde i deres tidligere bedrifter og feider om hvilken leker som skal ha den store spotlighten. Ellers formidles lekene med passe dybde og med en fin historie med imponerende mange sidetråder som det heldigvis er lett å henge med på.

Denne gangen leveres regien av Andrew Stanton, kjent for filmer som Wall-E, Oppdrag Nemo og John Carter. Han har med seg co-regissør McKenna Harris, og sammen loser de oss trygt gjennom Toy Story 5, som de begge har vært med å bringe frem manuset til. Det er mye action i filmen og filmen preges av en historie av handling som foregår på veldig mange forskjellige steder og samt med mye forskjellige leker og barn med drypp av mye smådetaljer fra de andre filmene som rulles opp på en fin og verdig avslutning på moroa. Rent teknisk er det fint lite å ta Toy Story 5 på. Den leverer en imponerende animert forestilling som holder høy klasse.

Konklusjon
Alt i alt er dette en av de svakeste Toy Story-filmene, men det sier ikke så mye, når nesten alle de foregående filmene er små og store klassikere å regne innen dataanimert underholdning. Toy Story 5 trykker på mange av de rette knappene og er en film hvor både barn og voksne får et møtepunkt på kino som kan tilfredsstille begge parter. Det er også en film som får deg til å tenke og en film som setter fokus på noen aspekter rundt vår tids barnelek på både godt og vondt, satt opp mot fortidens idealer. Moralen er dog god og Toy Story 5 har fremdeles stor sjarme og underholdningsverdi, selv i 2026, med et viktig budskap. Likevel blir det den laveste ratingen jeg har gitt til en Toy Story-film, nemlig en svak femmer på terningen. Det er fordi dette er en film som holder overraskende høy kvalitet og viser at Toy Story fremdeles har noe å tilføre en ny generasjon barn. Derfor kan jeg også anbefale Toy Story 5 varmt til gamle fans, selv om hovedfokuset ikke ligger på Woody og Buzz, slik som i glansdagene.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]