( - )

HARUM SCARUM, også kalt HAREM HOLIDAY (her i Europa), ble gitt ut i 1965. På den tida var Elvis langt inne i Hollywoods klamme klør, i en uendelig mengde av filmkontrakter, som han tilsynelatende ikke fant noen vei ut av. Filmene ble laget etter samme formel, lettbeinte musikalkomedier som hele familien kan sette pris på. Elvis synger noen låter, det er en romanse eller flere, og Elvis kan sjarmere folk over hele verden via kinolerretet.

Slik er det også i denne filmen. Her spiller Elvis Johnny Tyronne, en sjarmerende sanger og skuespiller, som tydeligvis også besitter en del andre evner, etter som han blir rekruttert til å myrde en arabisk konge. I neste øyeblikk befinner Johnny seg i Østen, og her tar det virkelig fart i forviklingene, som ikke blir noe mindre, da Johnny forelsker seg i datteren til den arabiske kongen han skal myrde. Ja, hva skal Johnny gjøre da? Det er jo ikke akkurat god "skikk og tone" og drepe faren til den man elsker...

Tar et gjensyn med Hans Majestet Elvis, i den ikke fullt så majestetiske filmen, HARUM SCARUM, fra 1965. Denne gangen på en blu-ray fra Kino Lorber!

HARUM SCARUM er en lettsindig og morsom actionkomedie. Det er lenge siden sist jeg så den, og husker jeg rett mht. hva jeg har lest om filmen, så var kritikerne temmelig mugne når denne kom ut. Den har vel også blitt ansett til å være noe av dårligste Elvis har vært med i av filmer. MEN, nå ser jeg denne på nytt, i topp kvalitet, i 2026. Da er den slett ikke så dårlig som jeg fryktet. Filmen er mye mer morsom enn jeg husket den, og selv om noe av komikken kanskje ikke er tilsiktet, fordi filmen er også temmelig "corny og campy", så er det bra med underholdning her. Elvis synger også en del låter, og et par-tre av dem er faktisk ganske så bra.

Filmen blir aldri kjedelig heller. Det skjer noe nesten hele tida. Kostymene er flotte, og filmen ser ganske bra ut, til tross for at det er lett å se at mesteparten er spilt inn i et studio. Ja, det er ikke akkurat noe Oscar-nivå på replikkene her, fighting-scenene er nok heller ikke på særlig høyt nivå, men det er jo litt artig å nevne at Elvis får vist frem litt av karate-teknikkene sine da, og på den tiden, så var det jo ikke akkurat mange hvite folk som fremviste karate eller kampsport i filmer, så også på dette området var "Hans Majestet Elvis" en nybrottsmann.

HARUM SCARUM er intet stort filmverk. Dette er fjollete, morsomt, corny - men faktisk ganske så underholdende i all sin lettsindighet. Elvis tok nok ikke denne rollen særlig alvorlig, og like bra er det. Filmen tar ikke seg selv særlig selvhøytidelig heller, noe som vitner om at filmskaperne gikk nok inn i prosjektet i visshet om dette blir litt jalla greier, og vi prøver å gjøre en morsom tvist ut av det hele.

Dem har lykkes ganske bra. Jeg lot meg underholde jeg. I alt sitt fjolleri så er det ikke kjedelig eller langtekkelig, men småler og humrer jevnt og trutt, så da kan man jo også sette en score som reflekterer det, ikke sant?

Jeg gir HARUM SCARUM en score på 6,5/10. Dette er ikke Elvis` beste film akkurat, men den er allikevel såpass morsom og underholdende, så den er helt klart verdt å se.

[ Jeg så filmen på Blu-Ray ]