( - )

Vi skal tilbake til våre kjente og kjære venner i Flåklypa. I den vesle bygden hisser oppfinner Reodor Felgen på seg kommunestyret på grunn av oppfinnelser som ikke virker som de skal. Han får derfor et ultimatum at han må forlate Flåklypa om han finner opp noe igjen. Men hans venner Solan og Ludvig påpeker at han fremdeles kan reparere på ting, og etter at de har sett på informasjon på TV om et billøp arrangert av elbilrikingen Ellen Busk, som går fra Paris til Pyramidene, er det alt som står i hodet på dem. De er også heldig å bli sponset økonomisk av B. Hagbartsen Jr. den 3. Da bærer det rett til Paris for å være med i billøpet, som skal bli alt annet enn enkelt for de tre bygdefolkene…

Når Flåklypa: Fra Paris til pyramidene kom ut så var det 50-års jubileum for suksessen med filmen Flåklypa Grand Prix, som er intet mindre enn Norges største filmsuksess noensinne og en film som rører oss helt inn i folkesjela. Flåklypa-universet er skapt av forfatter og tegner Kjell Aukrust og så var det Ivo Caprino som lagde filmen i 1975. Siden er det kommet en tegnefilm og tre animasjonsfilmer før dette, men det som skiller den nyeste filmen fra de foregående er at animasjonen ikke er laget med stop motion-teknikk og dukker, rekvisitter og modeller som alle de foregående Flåklypa-filmene, men alt er skapt gjennom dataanimasjon. Det er jo også litt kult å få en film om den ikoniske bilen, Il Tempo Gigange, i nok et nytt billøp.

Den nye og oppdaterte Grand Prix-filmen er skapt av det norske animasjonsselskapet Qvisten Animation. De har hatt fingrene i mye stor folkekjær underholdning for både liten og stor, som varierer i alt fra Flåklypa til Dyrene i Hakkebakkeskogen, Folk og røvere i Kardemommeby, Pelle Politibil, Knutsen & Ludvigsen og Kaptein Sabeltann. Regien er det erfarne Rasmus A. Sivertsen som står for, og han loser oss trygt gjennom filmen. Animasjonen er svært solid utført og med stor detaljrikdom.

Liker også hvordan rollefigurene i front er animert, slik at man ikke tenker gjennom at dette ikke er laget med ‘ekte’ dukker. Stemmeskuespillet er også bra solid med rollene besatt av kjente og kjære norske skuespillere som Øivind Brandtzæg, Pia Borgli, Trond Espen Seim, Dennis Storhøi, Anneke von der Lippe, Paul Ottar Haga, Lisa Tønne, Vidar Magnussen, Mari Maurstad og Stian Blipp. De får alle rollene til å skinne og serverer den artige humoren med bra timing.

Men la oss snakke mer om humoren. Filmen har mye sjarme og mengder med bygde- og ordspillhumor i stor skala. Det er ofte flere lag i humoren og dette serveres med ordspillhumor, varme, snert og noen stikk. Alt starter i Flåklypa og der får vi mesteparten av bygdehumoren som vi er vant med fra Kjell Aukrusts kjære Flåklypa-univers. Etter det beveger handlingen seg ut i verden og da er det ikke like mye bygdekomikk, men da får vi annen humor i rollekarakterer som Ellen Busk, som ligner veldig på Alon Musk, og det er også morsomt nok at roboten blir spilt av en skuespiller med etternavn Blipp. I sportsendingene på Flåklypa TV har de selvsagt en dikter med som kjendisekspert i studio. Han prøver å lage og lese dikt om hva som skjer i løpet, men sportsankeret finner stadig unnskyldninger for hvorfor han ikke får fremføre diktene.

Konklusjon
Humordetaljene med de mange originale Flåklypa-typene med på laget treffer best i starten. Jeg liker det nye billøpet også, men Flåklypa Grand Prix hadde mer magi å spille på. Den nye versjonen av Il Tempo Gigante har mange triks på lager som gjør seg gjeldende gjennom det krevende og lange billøpet. Men noen ganger er billøpet for tøysete og nymotens lagt opp, til at jeg suges skikkelig inn i den biten. Filmen er litt enklere enn forventet, men dette er humoristisk nok til å dra på. Dataanimasjonen er også solid laget og blir ingen sinke i filmen, verken på sjarme eller varme.

Alt i alt er dette en passe kul, morsom og underholdende folkeunderholdning. Det mangler noe for å nå opp til 1975-versjonen, men likevel er dette trygt og godt nok til å treffe meg litt i hjerteroten. Filmen underholder både liten og stor og treffer bra på det den forsøker seg på. Det gjør at Flåklypa alla 2025, fremdeles har noe å komme med, selv om den ikke føles like storslått og revolusjonerende som 1975-versjonen var da den kom. Det holder likevel så vidt til en svak femmer på terningen og en stor anbefaling for familier.

[ Jeg så filmen med abonnement på TV2 Play ]