Året er 895. Alt begynner i det vikingskipene kommer inn mot land i Norge og kongen kommer hjem etter et plundringstokt med nye salver og verdier. Men alt er ikke bare fryd og gammen. Kongens bror Fjölnir dreper kongen for å få dronning Gudrún som sin egen kone. Det gjør at unge prins Amleth må rømme fra Norge. Årene går og Amleth tar navnet Björnulfr. Han reiser til Russland. Der lever han voksenlivet som en sterk vikingkriger. Han nyss om en slavetransport som skal til Fjölnirs residens på Island. Da tenker Björnulfr at nå er hans tid for hevn og redde sin kjære mor mot onkelens harde jerngrep. På slavetransporten blir han kjent med Olga, som skal vise seg å bli en stor del av at Björnulfrs hevnplaner skal bli satt ut i livet…

I min reise inn i Robert Eggers filmografi, har jeg rundet The Witch og The Lighthouse og kommet til The Northman. Eggers har selv skrevet manuset på denne vikingfilmen sammen med den islandske manusforfatteren Sjón, som best er kjent for filmer som Lars von Triers Dancer in the Dark og Valdimar Jóhannssons Lamb. Historien til The Northman er bygget på Sagaen om den skandinaviske legenden, Prins Amleth, som er samme inspirasjon som William Shakespeare hadde da han skrev Hamlet i sin tid. Denne gangen får vi til og med en film i farger som en avveksling i Eggers filmskaperkarriere.

Det har ikke vært laget flusst med gode vikingfilmer opp igjennom historien. Vi har vår egen Sigurd Drakedreper fra 1989, som var mitt første møte med vikinger på film. Siden har jeg sett både The Vikings fra 1958 med Kirk Douglas, Valhalla Rising fra 2009 og TV-serien Vikings som tok verden med storm i 2013. Den siste tiden har jeg også fått med meg den finske vikingfilmen Sagaen om Kalevala - En sønns hevn, før jeg fant The Northman, som jeg må si er noe av det mest komplette som er laget av vikingunderholdning. Igjen blir filmfotograf Jarin Blaschke en viktig mann for å få fotoet til å glimre i filmen, og selv om eksempelvis fotoet i Sagaen om Kalevala, så er dette en mer gjennomført film med høyere kvalitet på alt det du får i bildet.

Jeg liker hvordan dette vikingdramaet er laget. Vi får se at Robert Eggers igjen går tilbake i tid for å skildre en stor og hard epoke. Dette er en mye mindre kunstnerisk film, men likevel er dette en skikkelig kul og brutal vikingfilm som oser av kul action, passende drama i en hardcore vikingfilm som tar vikingperioden på alvor med en masse kule detaljer. I filmen settes det både fokus på gudetroen i norrøn mytologi, hvordan vikingene levde og deres kamp om makt og posisjon i samfunnet. I tillegg er filmen delt inn i flere kapitler som er skrevet med runeskrift i det de introduseres.

I hovedrollen får vi Alexander Skarsgård, som er best kjent fra vampyrserien True Blood. Han har et nordisk utseende som gjør at han passer som hånd i hanske til å spille en fullblods vikingkriger. I andre roller får vi se store navn Hollywoodskuespillere som Ethan Hawke og Nicole Kidman i fremtredende roller, og andre store navn i små biroller som Willem Dafoe og Björk. Skuespillerne snakker for det meste engelsk, men det er kult at det også snakkes også litt norrønt til tider.

Konklusjon
Det er en stor entusiasme i det som formidles i denne innbitte vikingfilmen og filmen ser uforskammet bra ut, med slående naturskildringer som beriker vikingeventyret. Masser av blod og vikingvold får du servert i blandingen. Jeg liker både kulisser, lokasjoner og kostymer. Alt ser veldig gjennomført ut, og selv om jeg ikke er noen vikingekspert, så ser dette mer troverdig ut enn TV-serien Vikings, og jeg kjøper det jeg ser. Liker med andre ord hvordan Robert Eggers leker med vikingtiden. Han tar vikingene på alvor og gir dem liv filmen. Det er mange detaljer i bildet og jeg føler at Eggers strekker seg langt for å skape underholdning på en troverdig måte. Han skildrer både vikingenes levesett, kultur, samfunn og slag på en alvorlig og gjennomført måte.

Jeg likte denne vikingskildringen temmelig godt og ser at Eggers gjør sitt ytterste for å skape helhet i verket, likevel er det noe mindre kunstnerisk driv i The Northman enn The Witch og The Lighthouse, selv om The Northman faktisk virker mer folkelig og lettere å omfavne for den jevne kinogjenger enn de to foregående filmene. Dette er både spennende, skremmende og dramatisk, om hverandre. Alt veksler mellom actionscener og dramascener i både dagslys og mørke. Du får også noen skrekklignende drypp i scener som er mørkere enn de hadde trengt å være. Skuespillet er derimot solid utført og Skarsgård er det fødte midtpunktet i hovedrollen. Med andre ord er dette en flott forestilling som føles svært gjennomført og lett å like.

[ Jeg så filmen med abonnement på TV2 Play ]