( - )

Året er 1982. Vi møter familien Platt, der far Greg, er pizzabud og mor, Denise, en gryende forfatter. De lever sammen med tenåringsbarna Audrey og Brian og hunden Starbuck i et typisk nabolag i USA. En kveld oppstår et lys i hagen deres og hunden Starbuck forsvinner. Neste morgen våkner familien opp til at strømmen har gått og vannet ikke virker. De tar seg en runde i nabolaget og snart finner de ut at de ikke er alene. Det kryr nemlig av massevis av farlige dinosaurer over alt i nabolaget. Nå må de prøve å overleve etter beste evne og drømmer om at den ‘trygge’ hverdagen kommer tilbake igjen…

Det er ikke laget så mange gode dinosaurfilmer og derfor er det plass for ‘The End of Oak Street’ i kinolandskapet. Jeg vokste opp med filmer som Jurassic Park, som siden ble til Jurassic World og denne filmen henter litt inspirasjon fra Jurassic Park, og særlig filmene under Steven Spielbergs ledelse. Dette er en effekt-film om en familie der nabolaget deres havner tilbake i tid til dinosaurtiden. Filmen har lagt seg på en egen linje for hvordan dinosaurene ser ut. Noen av dinosaurene ser dog mer fugleinspirert ut, men oppleves fremdeles truende.

Dinosaurene er digitalt skapt og effektene gjør jobben sin, men effektene føles litt unaturlige og gir ikke dinosaurene det rette livaktige preget, og de føles med andre ord nettopp ‘digitale’. Du får dog et bredt utvalg av forhistoriske dyr som skaper en fin variasjon i filmen, men det er ingen store T-Rex-øybelikk som i Spielbergs filmer. Filmskaperne kunne med fordel gjort mer ut av hvordan dinosaurene og hvordan de er inkorporert i både handlingen og actionscenene.

Dette er både mørkt og blodig til å være 12 års aldersgrense, men selv om det er en del brutalitet i filmen så er alle de mest problematiske scenene klippet bort eller formidlet på lang avstand, for at dette ikke skal bli for grafisk. Jeg liker derimot at noe står på spill i filmen og også hvordan rollefigurene slåss mot dinosaurene. Vi får også se at ting ikke alltid går som planlagt og at ingen kan føle seg helt trygg, selv ikke familien i front.

J.J. Abrams er et stort navn på plakaten og har regissert filmer som Super 8, Star Wars: The Force Awakens og Star Trek fra 2009, i tillegg til å ha produsert storfilmer som Cloverfield og nettopp ‘The End of Oak Street’. Men denne gangen er han ikke filmskaper og det er David Robert Mitchell som står for både regi og manus. Mitchell har fra før stått bak filmer som grøsserfenomenet ‘It Follows’ og den mørke komedien ‘Under the Silver Lake’. I front for filmen treffer vi store stjerner som Anne Hathaway og Ewan McGregor, samt de yngre skuespillerne Maisy Stella og Christian Convery.

I ‘The End of Oak Street’ gjør filmskaperen en grei innsats og skaper en underholdende film med et passe skrudd konsept. Men uansett klarer han ikke helt å dekke over tynne karakterskildringer, som gjør at filmen lider litt i limet. Som Super 8, Stranger Things og andre verk som ser på Spielbergs måte å lage filmer på, gjør også ‘The End of Oak Street’ akkurat det samme. Filmen har lagt inn referanser og kjærlighet til Spielbergs og tidligere verker som E.T., samt andre verker som han har vært produsent for som Gremlins og The Goonies. Flmen gir oss også et nostalgisk syn på 1980-tallet. Dette utgangspunktet er velbrukt for tiden og har ikke det samme friske preget som de første filmverkene som tok i bruk gimmikken.

Konklusjon
Jeg kan fremdeles melde om at Jurassic Park fremdeles er den store gutten i klassen og overgår dette any day. Selv Spielbergs andre dinosaurfilm er bedre laget enn denne. Likevel er ‘The End of Oak Street’ godt underholdende og gøy å se. Filmen begynner ganske bra, men sliter mer i midtdelen, og så får du en søtaldet avrunding som for mange kan være spikeren i kista. Det er også en artig humor i filmen, selv om komedien ikke er superfremtredende. Med andre ord er dette bra folkelig gjennomført, selv om folk som er var for klisjeer kanskje vil lide litt mer enn andre. Ellers er lyden og fotoet veldig proft utført og får filmen til å oppleves kul.

Med en gang jeg gikk ut av kinosalen tenkte jeg en sterk 3-er på terningen, men det var mye fordi jeg ble litt skuffet over at filmen ikke klarte å utnytte sitt fulle potensial. Min indre tenåring har fremdeles en elsk for effektfilmer og jeg ble litt underholdt av ‘The End of Oak Street’, derfor er jeg snill og ruller en svært forsiktig firer på terningen. Jeg tror dette er en kul familiefilm å dra med de eldre barna sammen med resten av den voksne familien på. Selv om filmen har noen mangler, som de fleste sikkert ikke bryr seg så mye om som sofistikerte filmnerder, så er dette en typisk blockbusterfilm som treffer greit og sikkert vil glede mange.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]