( + )

Vi treffer Charlie og Emma. De treffer hverandre på romantisk vis og alt går bra. De skal gifte seg innen kort tid og alt er planlagt. Han skriver på bryllupstalen og han elsker henne skikkelig. Men så skjer det noe som skal snu opp ned på alt. Hun forteller noe som sjokkerer ham. Da begynner tankene hans å løpe løpsk. Hvordan skal dette gå?

Filmskaper Kristoffer Borgli er en utrolig kul norsk regissør. Han lager filmer som ingen andre og har en skikkelig interessant vinkling på mange av sine filmer. Borgli har skapt mye bra i alt fra Hollywoodfilmen Dream Scenario til den norske filmen Syk Pike, og viser med alle sine filmer litt av en kunstnerisk drive få andre filmskapere innehar. Fortsetter han slik som dette, kan han bli en av de virkelig store innen kort tid på det store verdenslerretet. Som han pleier, har han også skrevet manuset selv til The Drama, og viser at han har mye i seg som en filmforteller.

Alt er meget friskt lagt opp, med mange kvikke vendinger og fiffige måter å fortelle historien på. Det er alt fra hvordan filmen starter på, med at de to møter hverandre. Han tror hun ignorerer ham, men hun er bare døv på det ene øret og hører ikke hva han sier, så spør hun om de kan gjøre det på nytt, og så gjør de det og da fungerer det og de blir sammen. Hovedrollene blir spilt av to populære skuespillere. Robert Pattinson og Zendaya spiller kjæresteparet i filmen. De spiller veldig overbevisende i filmen, og spesielt Pattinson leverer en rolle med flere lag.

Historien er enkel men svært velfortalt, med god dialog. Vi får kjærlighetshistorien til to stykker som treffer hverandre på tilfeldig vis med at han tar kontakt med henne på en kafe. Alt går mer eller mindre bra i handlingen frem til et tidspunkt, der alt blir fucket og ingenting blir det samme etterpå. Denne filmen leker med tanker om grusomme ting man såvidt ikke gjorde. Det viser også hvor ille det kan gå når man deler sine innerste tanker helt ukritisk. Hun er jo bare ærlig og blir tvunget til å si dette, og da hun først sier det hun sier, så vender vennene henne ryggen og blir sint.

Det filmatiske er svært kunstnerisk lagt opp. Du får en svært lekent laget film med masse kule fiffige virkemidler. Det hele er laget av en sulten filmskaper. Fotoet har et lyst produksjonsdesign med en gråhet og dysterhet over bildet i lyssettingen. De harde klippene er også markert med forskjellige lydspor som veksler mellom en del støyende og mer stillere. Det er veldig mange scener i filmen der tankene blir vist. Det gjør filmen ekstra fiffig og med mange ting å spille på. Det blir også noen beskrivende overganger med eksempelvis blomster som springer ut. Vi får også se en del scener som beskriver fortiden, da de var yngre, og alt flyter sammen i en salig blanding.

Konklusjon
Filmen er ganske så intens når den stormer som verst. Du får en ganske uggen følelse av å se filmen, særlig med alle de kule virkemidlene. Dette blir tidvis forstyrrende å se, nesten på samme måten som The House that Jack Bulit av Lars Von Trier, bare med annen vri. Vi får se hvor mye tanker om andre kan endre ting og det som i starten begynner friskt og humoristisk, blir veldig voldsomt etter hvert. Det er en stor tanke å finne en å dele livet med, og da noe ødelegger det romantiske bildet av den personen, så faller dette mer og mer i grus. Dette elementet blir forsterket av filmkomponist Daniel Pemberton gjennom sin urovekkende kunstneriske dramatiske fløytetoner. Filmen befester Kristoffer Borglis talent som filmskaper. Han viser at han kan leke med de store og har traktert storheter i sine filmer og fremtiden etter dette kan nå nye høyder for Borgli. Jeg sitter allerede klar og venter på neste film. Derfor deler jeg ut en svært sterk femmer på terningen og en stor anbefaling om du vil se noe annerledes og fucka i denne romantiskkleken av en film.

[ Jeg leide filmen på streaming på Prime ]