( + )

Alt begynner med at en jente kommer på døren til synske Elise og spør om hjelp. Jenta vil snakke med sin avdøde mor. Først ber Elise henne at hun ikke tar synske oppdrag lenger, men så tenker Elise at det ikke skader med en prat og snart er hun i gang med å ta kontakt med den andre siden. Det viser seg at moren til jenta ikke er å få kontakt med, men heller en annen kraft. Jenta blir bedt om å slutte å prøve å kontakte moren sin på den andre siden alene, da dette kan være skadelig. Men selvsagt gir ikke jenta seg på å kontakte moren og en demon er ute etter å ta sjelen hennes. Velkommen til nok en kamp for Elise for å prøve å redde jenta Quinn, med hjelp fra faren Sean…

Dette er den tredje filmen i ‘Insidious’-universet. Regissør James Wan, som loset oss trygt gjennom de to første filmene, har nå gitt roret videre til filmskaper og skuespiller Leigh Whannell, selv om Wan fremdeles er produsent for filmen. Whannell trodde jeg skulle bli en trygg havn. Jeg liker Whannells filmer Upgrade fra 2018 og Den usynlige mann fra 2020, og han står også for manuset til Insidious 3. Plottet er denne gangen litt tammere enn de to første filmene. Med andre ord trenger du ikke å ha sett de to første filmene for å få utbytte av denne tredje enkeltstående filmen.

Vi følger en ny familie der mor er død, og far og datter er igjen i kampen mot demonene. Far er heller ikke helt i vater til å ta vare på datteren. Dette er også en prequel som viser oss hva som skjedde med mediumet noen år før de to første filmene. Denne gangen er også skuespiller Lin Shaye nok en gang med. Hun er blitt et varemerke for franchisen og den som har vært med i alle filmene til nå. Shaye spiller mediumet Elise Rainier på karismatisk vis. Hun er både trygg og skummel om hverandre og skifter veldig i fjeset når hun tar kontakt med den andre siden. Vi får også se hvordan Rainier blir kjent med sine medhjelpere Tucker og Specs (spilt av filmskaper Whannell selv), fra de to første filmene. De andre skuespillerne gjør også brukbare roller og det er ikke der dette skorter.

La oss snakke litt om skrekken. Hvordan er den? Joda, det går litt tregt i starten og ting sniker seg mer i gang. En del av demonene er skumle nok og er bra laget, men historien i seg selv er litt for svak til å holde på stemningen. Jenta i front får i alle fall kjørt seg mer enn meg i denne skrekkfilmen. Det er dog noen skumle scener. En av de første er da en eldre mann med oksygenmaske dukker opp bak gardinen. Og like etter er han borte. Hun blir redd når hun lurer på om han er under sengen. Slike scener er det flere av og demonen lar virkelig jenta gjennomgå. Du får med andre ord en del jump scares i filmen, men så er det også store pauser i filmen. Der du slapper mer av. Det føles ganske tamt i en skrekkfilm og all skrekken er badet i svært høy og støyfull lyd som gjør at du kvepper av den i stedet for skrekken i seg selv. Det er også litt mer action mot slutten enn i resten av filmen.

Tredje Insidious-film føles som melking av konseptet. Det er begynt å bli litt nok. Den prøver hardt å skremme meg, og de høye lydene gjør at jeg kvepper, men dette mangler creepyness, horrorstemning og skrekkatmosfære. Føler filmen er for lite spenstig og mangler litt sprut. Føler heller ikke at jeg bryr meg nok om handlingen som er alt for enkel til å serve filmen alene. Derimot er fotoet ganske bra og det tekniske er på plass. Det redder litt av inntrykket og skaper en passe proff linje rundt produksjonen og hvordan den fremstår.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film som gir deg litt av det du vil ha, selv om dette er langt svakere enn de to første filmene, som faktisk hadde en oppadgående trend. Filmen har dog sine øyeblikk og dette har litt potent skrekk innimellom slagene. Dette er middels handling og tidvis proff skrekk i en skjønn harmoni. Likevel skulle jeg ønske filmen var enda skumlere og hadde horror som freaket meg mer ut. Håper virkelig neste film har mer å by på.

Filmskaper Leigh Whannell treffer dog langt bedre på regien enn på manuset sitt, selv om filmspråket mangler finesser, som han har raffinert bedre i senere filmer. Jeg så filmen foran PC-en også så jeg kunne skru ned lyden litt, som igjen resulterte i at jeg ikke kvapp så mye med det alt for høye lydnivået på musikk og lydeffekter. Filmen er noe ujevn i skrekken og dette føles litt der etter. Jeg har dog sett en hel del dårligere skrekk enn dette. Det gjør at jeg synes filmen fortjener en finfin og sterk treer på terningen. Om du er fan av Insidious-filmene og må ha mer, så er dette okei metadon om du er lei av å se de to første.

[ Jeg så filmen på Blu-ray fra samlingen, men den kan også leies på streaming ]