Vi treffer forfatteren, Ohm Bauman, i det han skal sluttføre en boktrilogi. Han kjører rundt i Irland og tar inn på et avsidesliggende herberge. Der får han historier om en heks som er sperret inne på bryllupssuiten. Nå for tiden er alltid bryllupssuiten låst, men akkurat det trigger Baumans nysgjerrighet. Han begynner å etterforske saken nærmere da noen forsvinner på herberget. Det skal vise seg at denne personlige etterforskningen skal føre ham inn i et mørkt mareritt han ikke hadde sett komme…

Jeg husker godt da Hokum kom på kino, og da ville jeg se den, men så gikk den raskt av, selv hvor gode kritikker den fikk. Derfor ble jeg veldig glad da jeg så den til leie på streaming på TV2 Play. Hele filmen sparkes i gang med en konkvistador vandrer rundt i rustning i ørkenen med en gutt som følger etter ham. Konkvistadoren strever med varmen og har lite vann med seg. I neste scene får vi se at dette er en del av en bok som en forfatter sitter å skriver på. Det er en stemningsskapende klagende ropemusikk. Like etter kjører han gjennom det grønne irske naturlandskapet på vei til et herberge.

Dette føles litt som litt personlig detektivskrekk. Filmen er meget skummel og får frem grøssergodfølelsen i meg. Du lurer kanskje på hvordan dette vil gå? Jeg kan avsløre: Selvsagt kommer hovedpersonen inn i bryllupssuiten og det er det filmen virkelig bygger opp mot. Der blir det noen ganske skremmende spøkelsestimer med iskald stemning. Du får lite lys og mye spøkelser. Effektene er meget gode og dette er en topp ‘hjemsøkt hus‘-film. Det er også noen overraskelser der som skaper stor uro og vår mann blir etter hvert fanget der inne. Derfra og inn blir han tvunget til å sjekke ut alle suitens hemmeligheter.

Regien til Damian McCarthy er svært effektiv og dette fremstår som en skrekkfilm fortalt med mye kjærlighet i detaljene. Du merker at McCarthy har både gjort dette skummelt, men med gode kunstneriske valg. Fotoarbeidet er stilfylt og produksjonsdesignet i filmen er meget gammelmodig og spiller med på notene. Det gamle herberget er ganske kult og med masse eldre stilfulle detaljer i alle kriker og kroker. Skuespillet i filmen er meget patent i alle ledd. I front for filmen finner vi Adam Scott. Han spiller grøsserforfatteren Ohm Bauman med stor ro og karakter. De andre spiller også sine karakterer på en måte som får filmen til bli skinne.

I det filmen går inn i sin sterkeste horrorforestilling blir det klart for meg at dette er en skrekkfilm som mener alvor. Filmen er både mørk, sitrende spennende og svært underholdende på samme tid. Liker også den sorte humoren som fungerer som livlig krydder. Dette drar seg mer og mer til og som klassisk spøkelsesskrekk er dette svært kult utformet. Alt fortoner seg som en god gammeldags spøkelsesfilm som er utført med stor oppfinnsomhet og mye talent i filmskapingen. Med andre ord er ikke dette en film for lettskremte sjeler.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film som engasjerte meg sterkt. Det er dog ikke så nyskapende i innholdet, men likevel en film som fremstår som et stemningsfullt horrorverk. Det visuelle i filmen er på topp og stemningen oser av uhygge. Filmen blir mer og mer spennende utover i handlingen. Når filmen går inn i finalen sitter man nesten som spikert til stolen, for dette er en meget intens skrekkfilm på sitt voldsomste. Det er ikke veldig blodig skrekk, men det overnaturlige momentet kommer etter hvert helt til sin rett. Det gjør dette til en solid skrekkfilm av godt gammelt merke. Jeg ser gjerne flere filmer fra Damian McCarthy etter dette.

[ Jeg leide filmen på TV2 Play ]