( - )

Vi skal til en herregård. Der har noen ungdommer samlet seg for å feire en bursdag. De finner et område i kjelleren der de ikke har adgang og tar seg inn der. Der finner de en kortstokk med tarotkort. En av dem begynner å spå med kortene. Det skal vise seg å være en ting de aldri burde gjort. Dystre spådommer går i oppfyllelse og det går ikke så bra med ungdomsgjengen. De samler seg og prøver å finne ut av hvordan de skal komme seg ut av forbannelsen. Det viser seg at kortene er flere hundre år gamle og har sin opprinnelse fra Øst-Europa…

Filmen begynner stemningsfullt rundt leirbålet en mørk kveld. Der øyner jeg at dette kanskje kan bli en god skrekkfilm, men så feil kunne jeg ta. Det som venter meg er ikke akkurat særlig spennende eller underholdende. Hva handler egentlig filmen om? Joda, noen ungdommer leker med tarotkort, banner og er sosiale. Det er også forsøk på noe mytologi, men historiefortellingen når ikke ut og blir mer babbel enn noe du bryr deg om. Ungdommene får også gjennomgå og døden lurer rundt neste sving om de ikke spiller kortene riktig. Dette minner egentlig litt om en blanding av Final Destination og Saw, bare at de vet hvordan de kommer til å dø ut fra kortene som de har blitt spådd med.

Regien er ved Spenser Cohen og Anna Halberg, som sammen gjør sin debutfilm som regissør. Cohen har et solid filmskapernavn, men hans evner som filmskaper står ikke i stil til navnet. Filmen har riktignok noe kule effekter og en scenografi som er med på notene, men når innholdet og manuset ikke spiller på lag, så faller dette lett sammen. De to har også skrevet filmen sammen, selv om tarotkort og ungdommer ikke blir spennende nok i blandingen.

Som skrekkfilm er dette slappe greier. Grunntanken er god, men gjennomføringen suger. Joda, det er mye mørke scener og nattescener, men alt det mørke klarer ikke å glatte over at filmen har lite fremdrift og med ganske slappe og uengasjerende rollefigurer. Det er nesten litt rart at dette faktisk nådde kinoen i Norge. Dette er direkte pinlig noen ganger og det er mange skrekkfilmklisjeer, men uheldigvis flirer man mer enn man blir skremt i filmen.

Castet er ikke særlig bra, selv om de gjør sitt beste ut av det de får utlevert til å jobbe med. Jacob Batalon er nok det mest kjente fjeset på coveret. Han spiller Ned i Spider-Man-filmene og Roscoe i Novocaine. Det mest rutinerte navnet er dog Olwen Fouéré. Hun har spilt i Motorsagmassakren fra 2022, Mandy, Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser og This Must Be the Place. Resten av gjengen er mer uskrevne blad, som har spilt i en og annen TV-serie eller en slapp film.

Konklusjon
Det er vanskelig å rulle terning på filmen. Det er fordi dette suger som skrekkfilm, men så er det ikke så verst laget ut ifra det lille de har med i opplegget. Det vil si at filmen selvsagt kunne vært langt bedre og mer spenstig i innpakningen, men likevel er det noe minimumskvalitet som gjør at dette sikkert vil fungere som skrekkfilm på et yngre publikum som ikke har sett noe særlig skrekk fra før av. Men om du er skrekkfilmfan, faller dette helt igjennom. Klisjéene er mange og skrekken er aldri i nærheten av skummel. Filmen er også litt latterlig dum til tider som gjør at ‘tarotkortskrekkhuset’ faller sammen. Tror jeg må ‘premiere’ filmen med en svak toer på terningen, fordi filmen hadde noe skrekk i blandingen og dette ser heller ikke ut som en amatørmessig b-film heller.

[ Jeg så filmen med abonnement på HBO MAX ]