( - )

Vi følger Cam Cade som elsker amerikansk fotball og ønsker å bli som idolet sitt i Los Angeles Saviors. Cams karriere skyter fart i ungdommen, men etter en stygg hjernerystelse settes fremtiden i fare. Da alt håp ser ut til å være borte, ringer agenten og sier at hans barndoms idol vil trene med i en uke for å se om Cam kan bli hans etterfølger. Cam blir med på det isolerte og mystiske anleggsområdet til den aldrende legenden. Der skjer det mer enn det du skulle tro på forhånd…

Alt begynner med en liten farget gutt som ser på amerikansk fotball på TV. Idolet hans er Isaiah White som som er den største stjernen amerikansk fotball har avlet gjennom tidene. Han går så langt at han brekker beinet sitt med vilje for å vinne serien. Gutten sier til seg selv: I am Him. Og selvsagt begynner han å spille amerikansk fotball og gjør det så bra at han spås en lysende karriere. En mørk kveld han er ute på banen, kaster han ballen ut på sidelinjen. Da han skal plukke den opp, spinner den rart, i det uendelige. Da han skal plukke opp ballen kommer en mann ut av ingenting i geitekostyme og slår ham i hodet med en hakke.

Etter at jeg hørte at Jordan Peele, kjent for filmer som Nope, Get Out og Us, skulle være engasjert i filmen Him, fikk jeg litt forhåpninger, selv om han bare står oppført som produsent og ikke regisserer. Det er nemlig Justin Tipping som sitter i registolen. Han har fra før regissert en del TV-episoder av mindre kjente TV-verk. Likevel er dette hans andre spillefilm som filmskaper, siden debuten i 2016 med Kicks. Dette er hans første skrekkfilm og ser ikke ut til å mestre helt sjangeren ennå.

Tipping har også skrevet filmen sammen med Zack Akers og Skip Bronkie. Filmen er okei regissert, selv om filmen har mer å gå på i presentasjonen. Jeg er ikke så fan av sportsfilmer og dette er en av dem i en litt utradisjonell blanding med et grøsserelement med i miksen. Sportsfotoet av amerikansk fotball er dog bra gjort i filmen, og jeg synes det er urovekkende at fansen er klar til å drepe de som står i veien for lagets suksess. Vi får se stjerner som bare lever og ånder for sporten. Uten den er de totalt naken.

Konseptet er ganske kult for filmen, men manuset er ikke like gjennomført. Dette kunne vært en kul og dyp film om idrettens bakside, men det er det ikke. Filmen kommer med en viss kritikk av samfunnets dyrkelse av amerikansk fotball, kjendiskultur og egomaskulinitet. Men filmen går aldri særlig dypt i karakteristikkene sine. Du får dog se mann som er desperat etter bekreftelse og han ser gjerne at andre lider for at han skal komme seg fremover. Det hele spinner rundt en kultlignende gruppe der hovedpersonen går dypt inn i en veldig syk og vemmelig kultur. Likevel blir dette ikke så mørkt som du kanskje skulle tro og ønske.

Skuespillerne gjør sitt beste. Tyriq Withers fra Minner om ham og I Know What You Did Last Summer spiller den unge amerikanske fotballstjernen Cam. Han gjør en grei rolle, likevel er det nok Marlon Wayans som gir mest tilbake til filmen. Jeg liker nemlig Marlon Wayans i filmen som den gamle amerikanske fotballstjernen Isaiah White. Han gir en ganske frisk og karismatisk rolleprestasjon som gir liv til filmen og er kanskje filmens beste kort. Wayans skaper en veldig uforutsigbar rolletolkning der han kan gli inn og ut av en rekke følelser i en og samme scene.

Konklusjon
Filmen er passe kunstnerisk laget, men mangler litt driv. Det du får av sportsfilmkvaliteter er gjort mye bedre i andre filmverk og alt det denne prøver seg på er ikke særlig nyskapende. Skrekkfilmen er litt ‘nestengod’ og har masser å gå på i både skrekk og horrorstemning. Skulle ønske mer sprut av filmen, mer mørke bedrifter, enn fokus på det rent sportslige. Marlon Wayans er kanskje filmens beste kort og han i seg selv er ganske underholdende, men ikke nok til å redde filmen fra å bli et forglemmelig og litt trist skue. Med andre ord ble dette aldri den festen av en film, som man forventer, når Jordan Peele nevnes på plakaten. Derfor kan jeg ikke rulle annet enn en svak treer på terningen for en svak skrekkforestilling som feiler på gjennomkjøringen og noe jeg aldri ble særlig grepet over. Slutten er heller ikke noe å skrive hjem om.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]