( - )

Vi skal tilbake til juni 1944. Et enormt synkronisert militærangrep er på trappene. De allierte er totalt avhengig at operasjonen lykkes. General Dwight D. Eisenhower står ansvarlig for operasjonen som kalles D-Dagen der de skal invadere Normandie. Så er det store spørsmålet om når det er lurest å invadere. De kommer fra både luften og sjøen og det er mye som skal koordineres. De er også totalt avhengig av sikt når de kommer til stranden på Normandie. Derfor allierer Eisenhower seg med meteorologen James Stagg. Han gir ham en nærmest umulig oppgave. Han må beregne været så nøyaktig som mulig for D-Dagen. Det skal også legges til at han må gjøre det flere dager i forveien og på denne tiden var værvarselet maksimalt 24 timer frem i tid. Det blir en voldsom intens oppgave som ikke er lett når det er splittelse innad i værgruppen om utfallet av været…

Filmen er basert på et teaterstykke av David Haig fra 2014, med samme tittel som filmen. Det igjen er basert på den virkelige historiske fakta, der alt dreier seg om den svært viktige D-Dagen. Dette er en svært kjent operasjon som det er laget mye filmer om, men dette er en annerledes krigsfilm om planleggingen av D-Dagen og da nærmere bestemt mest om det utrolig viktige værvarslet som var helt essensielt for at operasjonen skulle lykkes. Med andre ord er denne filmen perfekt å se før Spielbergs Saving Private Ryan, som beskriver mer av selve operasjonen i Normandie og hvordan den foregikk. Pressure er et interessant og intenst drama om det som skjer i kulissene i dagene rett før D-Dagen. Tar man feil valg, kan det få gigantiske konsekvenser.

I spissen for filmen finner vi Andrew Scott, kjent fra filmer som All of Us Strangers, Pride og James Bond: Spectre. Han spiller godt som den skotske meteorologen James Stagg, som får nok å stri med rett før D-Dagen. Den alltid så velspillende Brendan Fraser (Mumien, The Whale og Rental Family) spiller hans harde sjef Eisenhower, i en rolle med stor rutine. Chris Messina spiller den eplekjekke og skråsikre amerikanske meteorologen Irving Krick. De siste viktige rollene i front er sekretæren til Eisenhower, som spilles av Kerry Condon og Homland-skuepiller Damian Lewis, spiller en kommandant Montgomery. Alle skuespillerne i front er med på å definere filmen og gjør viktige bidrag til at filmen fungerer så solid som den gjør.

Regien er ved filmskaper Anthony Maras, som lager sin andre spillefilm med Pressure. Han gjør her en meget konvensjonell film med en stor mengde replikkvekslinger og samtaler i fokus. Alt er enkelt og greit fortalt. Jeg liker karakterene i filmen. De har alle sine karakteristikker som gjør dem interessante å følge. Og med så mange dyktige hoder på en plass, blir det mye drama i kulissene. Det er ikke lett å beregne været og det eneste man er sikker på er at ingen kan være helt sikker på noe, selv om Mr. Eplekekk-metrolog, er skråsikker på at han har rett til enhver tid. Det er ganske kult å skape spenning i et allerede fastlåst scenario der jeg og de andre som ser på vet utfallet for D-Dagen og når den var.

Konklusjon
Dette er en krigsfilm uten så mange krigsscener. Det meste av filmen foregår ansikt mot ansikt og i rom der metrologene arbeider i fred langt utenfor krigens sentrum. Du får dog noen scener mot slutten som beskriver litt av D-Dagen, og det er kult laget, men Saving Private Ryan er bedre på det punktet. Heldigvis gjør ikke det så mye for utfallet. Jeg likte det jeg fikk i Pressure i en litt annerledes og mer dramadrevet krigsfilm med et svært alternativt premiss for en film som dekker andre verdenskrig. Dette handler om hvor viktig presis informasjon er for utfallet av et vitalt krigsslag. Fotoet er typisk gråbrunt slik som vi kjenner andre filmer fra tidsepoken også har brukt. Vi får vist til gangs at filmer ikke defineres av at vi vet hvordan ting slutter, det er veien dit som er det interessante med filmen, med alle detaljene om hvordan og hvorfor ting ble som de ble.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]