( - )

Vi skal til Garretton i New Jersey. Dit kommer forfatteren, Tom, flyttende sammen med sønnen Jake, etter at kona til Tom er død. Det viser seg at Garretton har en mørk fortid. Der har en gutt blitt myrdet og plutselig blir Jake også kidnappet. Etter analyser fra politietterforsker Andrea, finner hun likhetstrekk med en kjent seriemorder fra noen tiår tilbake i tid. Han går under kallenavnet Barnehviskeren og sitter bak lås og slå. Den pensjonerte politimannen, Pete, som er faren til Tom, blir kontaktet for å løse saken. Det var nemlig han som klarte å fange Barnehviskeren en gang i tiden. Velkommen til en seriemordersak der politiet setter alle kluter til for å fange morderen, før det er for sent…

Netflix presenterer filmen Barnehviskeren som er deres storstatsing for tiden med store navn på blokka som Adam Scott, Michelle Monaghan, Robert De Niro og Michael Keaton. Den bygger på en krimsuksess fra 2020 med samme tittel som filmen, skrevet av den britiske forfatteren Alex North fra Leeds. Alt tar plass i en fiktiv by, kalt Garretton, i New Jersey. Konseptet er enkelt: En barnemorder går løs og hans metoder minner om en gammel kjenning av politiet. Dermed må man en pensjonert politimann tilbake i manesjen for å forsøke å hjelpe politiet i en svært intrikat, mørk og makaber sak, der uskyldige barns liv står på spill.

Det er laget noen seriemorderfilmer opp igjennom filmhistorien, med hitten Longlegs fra 2024 som den nyeste storfilmen. Barnehviskeren låner dog heftig fra en del av de store filmene i sjangeren i både handling og uttrykk. Noe minner litt om Nattsvermeren, du får også en dash fra David Finchers Zodiac og så henter filmen også inspirasjon fra The Bone Collector fra 1999 med Denzel Washington i hovedrollen. Samtidig er dette ganske så typisk krim og har en del klisjeer i blandingen. Barnehviskeren åpner med et makabert likfunn av et barn som politiet finner i en åker. Allerede fra første stund etablerer filmen en kald og guffent atmosfære. Den er en gjennomført mørk og kjølig thriller med en god porsjon uhyggelig stemning, men inspirasjonen fra 1990-talls-seriemorderfilmen kunne vært bedre og langt mer stilfylt utført.

Skuespillerne gjør en brukbar innsats. Adam Scott, kjent fra The Monkey og Hokum, spiller familiefaren Tom Kennedy, som har sønnen Jake, spilt av Acston Luca Porto. Ellers får du også Michelle Monaghan, fra Gone Baby Gone, som politietterforskeren Amanda Beck. Også den gamle kvalitetsrike ringreven Michael Keaton er med på ‘mørkeleken’. Likevel er det nok Robert De Niro, kjent fra Gudfaren, Hjortejegeren og Martin Scorsese-filmer, som må sies å være det største navnet på blokka. Han er hele 83 år gammel, men fremdeles nesten like aktiv som skuespiller, selv om dette er langt fra hans beste eller mest intense rolle, slik vi kjenner ham fra glansdagene.

Filmen er regissert av James Ashcroft. Dette er hans tredje spillefilm og den kanskje største filmen i karrieren, rent publikumsmessig. Manuset er pennført av Ben Jacoby, som skrev manus til IT fra 2017 og samt Chase Palmer som leverte manuset til The First Omen fra 2024. Bildet er mørkt og hele filmen er gjennomsyret med et seriøst dystert preg som henger over fotoet. Fotoet er skapt av Peter Deming. En Hollywoodfotograf som har vært involvert i mye stort, i alt fra David Lynchs Mulholland Drive, Sam Raimis Evil Dead II, Wes Cravens Skrik-oppfølgere, til Jack Ripperfilmen From Hell.

Konklusjon
Du får en skikkelig seriemorderfealing på filmen. Det er en medfølgende iskald skrekkdrevet atmosfære i filmen og du får flere makabre scener som befester denne følelsen. Det at barn er ofrene føles også ekstra creepy og dystert. Det er kult at forsøk på spenning holdes oppe gjennom hele filmen. Netflix har klart å skape en ‘folkelig’ og underholdende seriemorderfilm, som treffer tidvis på det den forsøker seg på, selv om dette ikke føles som et stort mesterverk av de sjeldne. Til det er dette for tradisjonelt i både innhold og fortelling, og filmen kan oppfattes som litt forutsigbar og rett frem. Likevel er jeg brukbart fornøyd med det filmskaper Ashcroft stiller opp med. Høydepunktet i filmen er ofte scenene med Michael Keaton, som er med på å skape den største stjernefaktoren over filmen, sammen med fotoarbeidet og noe av atmosfæren. Jeg ruller en forsiktig firer på terningen for en film for de som liker dystre krimfilmer fra mørke miljøer, selv om det skal sies for fans av boken at en del er endret i handlingsforløpet.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]