|
Film: Pillion (2025)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: Storbritannia
Regi: Harry Lighton
Spilletid: 106 min
Datoer:
| 2026-03-06 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Absurd homosexdrama med komiske undertoner
Publisert: [ 3. September 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Det nærmer seg jul og den keitete og sjenerte Colin møter en mystisk biker på en pub. Ray er høy og muskuløs, verdensvant og vet hva han vil. Colin og Ray innleder straks et svært spesielt forhold på godt og vondt. Det tenner også Colin at Ray er så inn til de grader dominant. Ray behandler Colin som sin sexslave i et realt BDSM-forhold. Han blir også dratt inn i det harde bikermiljøet, så spørs det hvor dette bærer hen? Colin er i alle fall klar for å gå ‘all in’ i forholdet… |
|||
|
Anmeldelse: Filmen er regissert av Harry Lighton som gjør sin spillefilmdebut med Pillion. Filmskaper Lighton har også skrevet manuset for filmen som er basert på den britiske forfatteren, Adam Mars-Jones sin bok, ‘Box Hill: A Story of Low Self-Esteem’. Dette begynner som et drama og du får en svært annerledes kjærlighetshistorie fra det homofile miljøet. Jeg har ikke sett noe helt som dette før, og filmen er godt laget og har sin helt egen friske vri på fortellingen og sammensetningen. Likevel er dette en film som setter deg litt ut noen ganger på måter jeg skal komme mer tilbake til senere i anmeldelsen. I front for filmen finner vi Alexander Skarsgård (Kjent fra True Blood, The Northman og The Legend of Tarzan) og Harry Melling (Kjent som Dudleif fra Harry Potter). De spiller begge to meget godt i filmen og representerer to vidt forskjellige verdener og rollefigurer. I utgangspunktet skulle man ikke tro at disse to ville møtes ut ifra hvordan de fremstår, men motsetninger kan tiltrekke hverandre. Skarsgård kler den dominante macho rollen og Melling spiller troverdig som ‘BDSM-slave’. Likevel er dette en film som kanskje gjør at Harry Potter-fansen setter kaken fast i halsen… Ordet Pillion hentyder på passasjeren som her sitter bakpå motorsykkelen, og nettopp det henspeiler totalt hva filmen dreier seg om. Hovedpersonen Colin er totalt en passasjer som aldri får styre noe. Dette føles som en slags Fifty shades of grey i det homofile landskapet. Men der Fifty Shades of Grey ble et grått forsøk på ‘husmorsporno’ er Pillion en ganske mye råere og mer treffende film. Her får du rett og slett servert homsesex på en direkte og voldsom måte. Likevel får vi også vist sårhetene til rollefiguren Colin og dette uttrykker Harry Melling virkelig i sitt skuespill og fjes som sier mer enn 1000 ord. Filmen veksler mellom å være øm og totalt brutalt dominerende. Vi blir med på en reise gjennom filmen og dette er både rått og følelsesmessig. Forholdet som skildres er mest basert på sex og dominans overfor trygghet og følelser. Ray behandler Colin meget kjølig. Når du ser filmen skjønner vi på hovedpersonen at dette kan by på et problem for ham senere. Filmen har en del mørke undertoner, men serveres også med en del humor som krydder. Det er en del artige og pinlige situasjoner i filmen som da Ray møter foreldrene til Colin. Ray er også svært ordknapp og dominerer forholdet totalt. Det er morsomt når Colin kommer på besøk til Ray og så blir han bedt om å lage middag til Ray og han får ikke sitte i sofaen med Ray, han må stå og se på at Ray spiser. Og det blir bare verre og verre. Imens Ray ligger i sengen sin, så må Colin ligge på gulvet om natten. Men hva finner man seg i når man er forelsket? Det er spennende å se hvor dette bærer hen. Jeg skal ikke avsløre mer av moro for deg. Konklusjon |
|||