Mye av filmens første halvdel handler om bier, birøkt og honningproduksjon. Det høres kanskje ikke umiddelbart ut som det mest spennende utgangspunktet for et drama, men filmen klarer å gjøre dette universet genuint fascinerende. Flere av scenene med bier er imponerende gjennomført, og siden filmen aldri føles preget av overdreven bruk av digitale effekter, sitter man ofte og lurer på hvordan de faktisk har fått disse sekvensene til å fungere. Skuespillerne håndterer svermer av bier med en tilstedeværelse som gir filmen en egen autentisitet.

Etter hvert rammes den nyetablerte familien av en tragedie, og historien tar en ny retning. Kateri blir tvunget til å stå på egne ben og bestemmer seg for å ta kontroll over situasjonen selv. Her skifter filmen forsiktig gir og introduserer et spenningsmoment som tilfører historien en ny dimensjon. Det mest imponerende er at dette skjer uten at filmen mister identiteten sin. Taktskiftet føles organisk og bygger videre på det som allerede er etablert.

Tempoet er rolig gjennom store deler av spilletiden, men dette er en av filmens store styrker. The Rivals of Amziah King er ikke en historie som hadde tjent på et høyere tempo. Tvert imot får karakterene, miljøet og relasjonene rom til å utvikle seg i sitt eget tempo, noe som gjør at de emosjonelle øyeblikkene treffer sterkere.

Filmen befolkes også av en rekke minneverdige bifigurer som bidrar til å gjøre universet levende og troverdig. Særlig Kurt Russell gjør inntrykk i en liten, men viktig rolle som tilfører historien både tyngde og nerve. Hans tilstedeværelse er kanskje begrenset, men den setter spor.

Selve historien er i seg selv sterk nok til å bære filmen, men det er atmosfæren som virkelig løfter den. Skildringen av det rurale Oklahoma, den gjennomgående bluegrass-musikken og det nære innblikket i en særegen del av den amerikanske folkesjelen gir filmen en identitet som føles både ekte og særegen. Alt dette bidrar til at filmen får puste og utvikle seg på egne premisser.

The Rivals of Amziah King er en varm, lavmælt og overraskende engasjerende filmopplevelse. Den kombinerer familiedrama, karakterstudie og spenning på en måte som føles både frisk og oppriktig. For min del står den igjen som en av årets mest positive filmoverraskelser.