( - )

Vi møter Maya igjen etter at hun har overlevd flere angrep fra totalt fremmede i den vesle byen Venus i Oregon. Fremmede med masker har prøvd å skremme og drepe henne helt uten grunn, og de gir ikke opp kampen om å ta henne. Det har gjort at Maya prøver å rømme fra byen og samtidig som hun sverger hevn for det de har påført henne. Det er duket for oppgjørets time og det blir ikke lystig…

Dette er den femte filmen i The Strangers-universet, men den tredje filmen i gjeninnspillingstrilogien. Det ellers så snevre konseptet er med andre ord litt for spinkelt til å lage tre filmer rundt, og særlig slik historien fremstår. Handlingen går ut i fra et par dager fordelt på tre filmer. Manuset og historien har også langt mindre å spille på, men det skal jeg komme mer tilbake senere i anmeldelsen.

Vi følger den samme hovedpersonen fra de tre filmene, og film for film blir dette mindre og mindre interessant. Historiefortellingen er ganske dårlig, traust og har nærmest null dybde. Det er så mange teite scener og irriterende mye dumt som skjer. Det er ikke så mye å spille på i filmen. Det gjør at kjente triks som å fokusere på bakgrunnshistorier om mordernes barndom, fører til at mystikken overforklares. Vil de at vi skal forstå morderne? Det gjør de skruppelløse morderne i masker mindre skumle og jeg synes dette var et stort feilgrep. Vi kommer med andre ord enda tettere på morderne i denne tredje filmen. Synes heller ikke jeg føler de føles troverdig nok som rollefigurer heller. De fremstår bare som et skralt skrekkpremiss.

Den finske Hollywoodregissøren Renny Harlin er tilbake for tredje film på rad med The Strangers. Han er kjent for filmer som Cliffhanger, Deep Blue Sea, Die Hard 2 og The Long Kiss Goodnight, men denne tredje Strangers-filmen følger ikke opp de nevnte filmene på noen som helst måte. Fotoet er dog brukbart utført, men som skrekkfilm er dette heller dårlig og slapt. Stemningen er litt fraværende og dette er mer trist og grått enn friskt, blodig og skremmende. Synes hverken dialogen, dramatikken eller thrilleren sitter.

Handlingen er så lite troverdig. Morderne prøver å tvinge hovedpersonen, Maya, til å bli med dem å myrde. Filmens store triumfkort er at replikken: Er Tamara her? er en gjenganger. Så med andre ord er det en del fokus på hvem egentlig Tamara er i tilbakeblikk. Vi får også se at hillbilliene i bygda er med på komplottet og selv lovlighetspersoner ser til den andre siden når terroren slår til. Det morsomste med filmen er at sheriffen faktisk ligner på Jahn Teigen. Og når det var høydepunktet i filmen så sier det sitt.

Konklusjon
Det holdt virkelig med tre filmer. Dette føles som sirup å se. Jeg gledet meg rett og slutt til å bli ferdig med filmen og filmserien, mer enn å se dette ferdig. Du får lite juice og skrekk i materialet. Det eneste jeg lurte på i filmen er hvordan dette ville slutte. Rare og syke kjærlighetsscener møter oss mot slutten. Jeg lurer på hvorfor noen skal kunne omfavne filmen slik den fremstår. Det er heller ingen eller få overraskelser i filmen, og i alle fall ikke som noen man bryr seg om. Det er fint lite positivt å si om filmen, annet enn at den er helt ok teknisk satt sammen, men plottet mangler både intensitet og engasjement nok til å prege filmen. I tillegg er dette en skrekkfilm som mangler både nerve og horrorstemning. Med andre ord er det fint lite å gripe fatt i i filmen.

[ Jeg leide filmen på streaming på Prime Video ]