Var dette en oppfølger noen egentlig ba om? Neppe. Var originalfilmen en så stor kassasuksess at en oppfølger virket uunngåelig? Heller ikke. Likevel har Practical Magic oppnådd en slags kultstatus gjennom årene, og i en tid der Hollywood stadig vender tilbake til gamle favoritter, er det kanskje ikke så overraskende at Owens-familien får en ny sjanse. Heldigvis er dette en oppfølger som faktisk rettferdiggjør sin egen eksistens.

Sandra Bullock og Nicole Kidman er tilbake som Owens-søstrene, og det er lett å se at begge trives med å vende tilbake til disse rollene. Kjemien mellom dem er fortsatt en av filmens største styrker, og de tilfører historien både varme og humor. Selv om Bullock spiller en karaktertype som ikke ligger altfor langt unna flere av rollene hun har hatt de siste årene, leverer hun likevel en solid prestasjon. 

Stockard Channing og Dianne Wiest er også tilbake som de eksentriske tantene, men denne gangen får den yngre generasjonen mer plass. Vi blir bedre kjent med Sallys døtre, spilt av Joey King og Maisie Williams, og filmen gjør en god jobb med å utvide familiehistorien uten å miste det som gjorde originalen sjarmerende. Det kommer neppe som et sjokk at også de har arvet både familiens magiske evner og dens forbannelse.  

Historien byr dessuten på en større og mer tydelig definert trussel enn i originalen, og det gir filmen en klarere retning. Når konflikten til slutt når sin konklusjon, føles det både tilfredsstillende og emosjonelt forløsende.

Som mangeårig Cobra Kai-fan var det også hyggelig å se Xolo Maridueña dukke opp. Rollen hans er kanskje ikke blant de største i filmen, men den er viktig for historien som fortelles og bidrar positivt til helheten.

Dersom jeg skal være litt kritisk, tok det noe tid før jeg kom helt inn på filmens bølgelengde. Åpningsdelen bruker litt tid på å finne rytmen, og det tar en stund før historien virkelig får tak. Men da den først gjorde det, ble opplevelsen både underholdende, sjarmerende og overraskende engasjerende.

Selvfølgelig byr filmen også på flere fine referanser til originalen. Disse callbackene er gjort med akkurat passe mengde nostalgi, uten at det føles som ren fanservice.

Practical Magic: Family Legacy er langt fra noen perfekt film, men den lykkes med det viktigste en sen oppfølger skal gjøre: å gi publikum en god grunn til å vende tilbake til karakterene. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at den fungerer bedre enn forgjengeren.

Konklusjon: En sjarmerende og vellykket oppfølger som overgår originalen.