( + )

Vi skal til et skummelt terrorangrep på Norge. Alt starter med at Norges statsminister Torvald Astrup blir kidnappet Han plasseres i et glassmonter utenfor Stortinget på en trailer med en bombe under. Terroristen proklamerer at den handler for folket og vil spille et parti sjakk med stortingspresidenten og regjeringen. Hver gang de mister en brikke dør en virkelig person rundt dem, og taper de partiet, mister de også statsministeren. De hyrer inn Norges nest beste sjakkspiller, Sven Øyen, til å spille mot terroristen. Midt opp i dette kaoset befinner Anton Block seg. Han er leder for Deltatroppen og tar dette høyst seriøst, selv om han egentlig skulle vært på operasjonsbordet for en hjernesvulst. Dette sjakkpartiet har ikke demokratiets ledere råd til å tape…

Dette bygger på en bok jeg ikke har lest av Johan Høst med samme tittel som filmen. Boken ble en bestselger i 2022. Filmskaper John Andreas Andersen, Nr. 24, Nordsjøen og Skjelvet, har realisert boken på film. En nasjon i sjakk er også et ambisiøst prosjekt. Det er ikke laget så alt for mange norske actionfilmer og dette er et nytt forsøk på å gjøre en actionthriller ut av to komponenter nordmenn er glade i. Nemlig sjakk og krim.

Filmens konsept var bra fiffig og filmen begynner veldig lovende. Frem til halvveis var jeg godt med på det som skjedde og humret godt av en del poeng, men så stilner latteren når dette går inn i siste del. Derfra og inn ble ting litt for opplagt. Synes også det var utrolig teit at en amatørsjakkspiller skal spille så bra mot Norges nest beste sjakkspiller etter Magnus Carlsen. Likevel var det ikke realismens fall jeg klagde mest over i filmen, men enden på visen var veldig tam ut i fra resten av opplegget. Her la de opp til en voldsom finale, og så var det hele brått over på et simpelt og lite elegant vis.

Castet for filmen er godt satt sammen. Der får et stjernelag bestående av Pål Sverre Hagen, Tobias Santelmann, Jon Øigarden, Maria Bonnevie og Jonas Hoff Oftebro. I tillegg medvirker en del andre kjendiser. Det morsomste med filmen var nesten å høre Torstein Bae snakke akademisk om dette absurde sjakkmordermysteriet. For min del skulle jeg ønske de brukte Jon Øigaardens rollefigur mer. Han leverer en del morsom komikk med bra timing. Han er mye med i starten, men så glir dette over i det alt for seriøse plan. Jeg føler også at Pål Sverre Hagen gjør en veldig god rolle og filmens desidert vanskeligste. Han kjemper en indre og ytre kamp. På det profesjonelle og det personlige plan.

Konklusjon
Som actionthriller har jeg sett langt bedre, selv om dette har en del spennende områder i handlingen. Actionen i filmen var ikke den aller kuleste, men det er sekvensene i snøen som kanskje er de kuleste i hele filmen. Føler dette forsøker seg på å vandre i det amerikanske Hollywoodlandskapet, men dette har mye å gå på for å bli en norsk Die Hard. Filmen prøver seg på litt for mye. Den er hverken god på det seriøse planet eller det humoristiske. Så forsøker manusforfatterne å snike inn litt følelser og dybde, uten å lykkes særlig godt.

For min del ble dette ikke den innertieren jeg hadde håpet på. Til det er filmen alt for ujevnt levert. Den kunne vært mer poengtert i måten den leverte på. Dette var også for seriøst for sitt eget beste til tider. Om humoren kunne omkranset alvoret mer hele veien, kunne dette blitt mye mer underholdende. I starten senket filmen guarden mer og da leverte den varene, men så gikk dette mer tomt. Manuset skulle nok også ha vært skrudd til et par knepp. Men i det store og det hele er dette ingen dårlig film.

En nasjon i sjakk treffer bare ikke helt på alt den forsøker seg på. Likevel er dette en film som mange vil like, og noen selvsagt vil mislike, for de samme grunnene. Det som i alle fall er sikkert er at du ikke må ta filmen for seriøst, da vil du nok irritere deg mer enn du lar deg underholde. Jeg ruller en supersterk treer på terningen for en film som var ganske gøy å se og traff meg godt i de beste partiene. Så holdt dette ikke hele veien inn for min del.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]