|
Anmeldelse av Wide Blue Yonder - Begravelse til besvær [ Wide Blue Yonder ] - Film (2010)
|
Film: Wide Blue Yonder (2010)
Kategori: Komedie
Land: Norge, Storbritannia
Regi: Robert Young
Spilletid: 89 min
Datoer:
| 2012-05-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.8 av 6Keyword:
Sverre Anker Ousdal
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Dvaske forviklingar
Publisert: [ 24. Mai 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Wally har lovet sin beste venn gjennom 40 år en begravelse til sjøs. Han mangler dog både liket, en båt og penger til å gjennomføre dette, og det hjelper lite at han også møter stor motstand fra lederen av aldershjemmet hvor han bor. |
|||
|
Anmeldelse: Denne sjeldne blandingen av britiske og norske folk på film er intet mindre enn nærmest unik. Filmen er regissert av Robert Young, en mann som i lang tid for det meste har jobbet med tv-produksjon. Og nettopp tv-serieformatet tenker man flere ganger på mens man ser ”Wide Blue Yonder”. Det slår en nemlig ofte hvor godt alt dette kanskje hadde funket bedre som tv-serieformat. Det er flere elementer her som kan minne om tv-serien ”Lilyhammer”, og også her må nordmennene snakke engelsk. Denne gang virker det dog mer rart og uforståelig hvorfor i hvert fall nordmennene ikke snakker norsk til hverandre, i og med at handlingen foregår i Haugesund?! Filmen er spekket med kjente navn som internasjonalt kjente Brian Cox, Lauren Bacall og James Fox, samt norske Hege Schøyen, Ingrid Bolsø Berdal, Kåre Conradi og Sverre Anker Ousdal. Ja selv avdøde Helge Reiss og ’still going strong’ Elsa Lystad bidrar på denne imponerende rollelista. Sistnevnte spiller en av filmens herligste og morsomste roller i den senildemente gamle dama som bare elsker begravelser! ”Wide Blue Yonder” har ikke hatt en enkel og kjapp vei til kinoen. Filmen ble etter mye om og men ferdig i 2010 men har altså først nå kommet seg til landets kinoer. Bråket lå i at kun de utenlandske skuespillerne fikk utbetalt lønn, mens våre norske venner sto tomhendte tilbake. Nå skal ting imidlertid være ordnet og premieren er her. Historien utspiller seg i flotte locationsomgivelser i Haugesund. Både denne idylliske skjærgårdsbakgrunnen og det fargerike karaktergalleriet gjør at filmen i utgangspunktet fremstår som meget frisk, fargerik og sprek. Det er imidlertid i manus, skuespill og tempo at den avslører seg som noe tam og tidvis platt. Den prøver å skape magi, blant annet mellom Konradi og Bolsø Berdal, men klarer det ikke. Den spreke men klisjéfulle musikken til Bill Connor frisker også opp, men den er vel strengt tatt heller ikke med på å skape noe unikt. Verre er det når man begynner å kjede seg, ikke ler av ”vitsene” og alt fra handling, tid og sted føles som en grøt. Man skulle virkelig sett at både manus, karakterer og historie turte å ta sine egne veier litt oftere. Slik det fremstår så blir det for mye ’sett det før’, platt tørr humor og forutsigbart. Det er små spirer av friske karakterer, blant annet i nevnte Lystad, flotte Hege Schøyen og særlig hovedrolleinnehaver Brian Cox, men det øvrige mannskapet er av varierende troverdighet og gnist. ”Wide Blue Yonder” er som en blanding av de trauste Olsenbanden-filmene, klassisk forviklingskomedie og uttallige lettere britiske komedier alá ”Fire Bryllup og en Gravferd”. Prosjektet skal ha stor ros for sine store ambisjoner med å forene britiske og norske krefter, noe som er meget sjelden vare. Gjennomføringen er imidlertid altså preget av litt for mye plankekjøring som mangler gnisten og de uventede elementer som må til for at en slik komedie skal fremstå som veldig frisk og frekk. |
|||
