Coyote vs. Acme følger Per Ulv, som etter utallige mislykkede forsøk på å fange Bippe Stankelben bestemmer seg for å saksøke ACME-selskapet for de livsfarlige og defekte produktene som gang på gang har sabotert planene hans.

Looney Tunes har kanskje mistet noe av den kulturelle relevansen de en gang hadde, men jeg har vanskelig for å forestille meg en verden der disse figurene forsvinner helt fra bevisstheten vår. Det holdt faktisk på å skje med Coyote vs. Acme. Filmen var ferdig produsert, men ble i en periode lagt på hylla før den til slutt ble reddet og sluppet. Det ville vært en liten tragedie om den aldri hadde sett dagens lys, for dette er en film som fortjener et publikum.

Det første som slår meg er hvor gjennomført den er. Filmen er morsom, smart og langt mer følelsesladet enn man kanskje forventer av en historie bygget rundt en tegneseriefigur som i flere tiår har sprengt seg selv i luften i jakten på en fugl.

Utgangspunktet er i seg selv genialt. Tanken springer ut fra en satirisk artikkel som stilte spørsmålet om hvorvidt Per Ulv faktisk ville hatt en god sak dersom han saksøkte ACME for alle de livsfarlige og defekte produktene som gang på gang har sabotert forsøkene hans på å fange Bippe Stankelben. Å ta denne ideen og bygge en hel spillefilm rundt den er et grep som er akkurat passe absurd til å fungere perfekt.

Regissør Dave Green styrer prosjektet med sikker hånd, men det er også lett å kjenne igjen fingeravtrykkene til James Gunn, som har vært med på å utvikle historien. Filmen balanserer humor, varme og oppriktig karakterarbeid på en måte som minner om flere av Gunns beste prosjekter.

Will Forte gjør en svært underholdende innsats som Per Ulvs advokat. Figuren hans føles tidvis som en slektning av Saul Goodman fra Breaking Bad og Better Call Saul, en sammenligning som blir ekstra morsom når deler av handlingen foregår i Albuquerque. Samspillet mellom advokaten og Per Ulv er filmens bærende motor, og kjemien mellom dem fungerer utmerket.

På motsatt side står John Cena som ACMEs advokat, og han er rett og slett hysterisk morsom. Cena har etter hvert utviklet et imponerende komisk talent, og her får han flere av filmens største latterøyeblikk. Han fungerer like godt i samspill med de menneskelige karakterene som med de animerte.

Likevel er det Per Ulv som er filmens hjerte og sjel. For første gang på lenge får vi virkelig anledning til å se ham som mer enn en vandrende vits. Under all slapstick-humoren skjuler det seg en overraskende tragisk figur, besatt av et mål han aldri klarer å nå. Filmen finner en emosjonell kjerne i dette som traff meg langt hardere enn jeg var forberedt på. Én spesielt fin scene mellom Per Ulv og Bippe Stankelben fikk meg faktisk til å kjenne det skikkelig.

Det er naturlig å sammenligne filmen med andre blandinger av live action og animasjon. Mange vil nok trekke fram Space Jam, men for meg er den nærmeste slektningen Hvem lurte Roger Rabbit?. Der den filmen var en noir-mysteriefilm med tegneseriefigurer, er Coyote vs. Acme et rettsdrama med Looney Tunes-universet som bakteppe. Begge filmene tar karakterene på alvor uten å miste det absurde og lekne uttrykket som gjør dem så sjarmerende.

For meg er dette en av årets største positive overraskelser. En morsom, kreativ og uventet rørende film som viser at det fortsatt finnes mye liv i Looney Tunes.

Konklusjon

En smart, varm og lattervekkende film som gir Per Ulv den beste historien han noen gang har fått.

That's all, folks!