Året er 1381. Vi følger bonden Ploughman som er alene etter at han måtte begrave hele familien som strøk med under pesten. Det er harde tider i England og bøndene står på og betaler harde skatter for å finansiere krigen i Frankrike. Ploughman liker ikke at kongen flår bøndene og gjør oppgjør og dreper en vakt når skattekreveren setter hardt mot hardt. Da er det ingen vei tilbake for bonden, som i desperate tider slår seg sammen med presten John Ball og folkelederen Wat Tyler i det som blir et gigantisk bondeopprør mot høye skatter og urettferdighet…

Jeg visste ingenting om filmen eller historien på forhånd og det var en velsignelse. Filmen er inspirert av virkelige hendelser fra bondeopprøret i England i 1381. Det er laget mange filmer om helter og dette er en av dem. Hvor autentisk historien er i forhold til historiebøkene vet jeg ikke, men dette var i alle fall en underholdende film. Ploughman er en rettferdighetens kar, som setter hardt mot hardt når han føler seg presset. Han har mistet hele familien sin og føler han har lite eller ingenting å tape. Det gjør han til en meget farlig mann for de som styrer og en perfekt brikke i dette bondeoppgjøret.

Det er en del kjente navn på blokken av skuespillerne. I front for filmen finner vi Andrew Garfield som spiller en fåmeldt hovedrolle som står opp for urettferdigheten. Han får bryne seg på den angstfylte kong Richard, den andre, som blir spilt av Woody Norman på en fremragende måte i filmens største skuespillerprestasjon. I andre sentrale roller finner vi Jamie Bell, Cosmo Jarvis, Katherine Waterston, Tom Hollander og Thomasin McKenzie.

Det er ikke så mye dybde i filmen og handlingen er veldig rett frem og lett å følge. Ellers er det som utspiller seg lagt opp meget realistisk uten å ta seg for store friheter. Med andre ord får du litt følelsen av et historisk drama med gode kostymer og et stort opprør i krigen som nærmer seg. Alt bygger opp til det store oppgjøret i en film med stort driv og en del action, til tross for at filmen bikker over to timers lengde. Likte også slutten med en frisk vri som gjør dette til en film med større nedslagsfelt.

Regien blir levert av ingen ringere enn den oscarnominerte filmskaperen Paul Greengrass, som nok er mest kjent for å stå bak Jason Bourne-filmene og samt filmer om terror i 22 Juli og United 93. Greengrass leverer en realistisk film om bondeoppgjøret, likevel er det en del klisjeer i handlingen og en del snarveier i manusarbeidet hans. Men det gjør ikke så mye, fordi filmen føles gøy å se. Fotoet er skapt av norske Pål Ulvik Rokseth. Det er både kaldt og dystert med falmede fargetoner i et litt stakkarslig preg som passer godt med handlingen. Men til tross for det visuelle er folket skildret med stor varme, selv om folk ser veldig fattige og stakkarslige ut. I alle fall de følger i front hos bondeoppgjøret.

Konklusjon
Dette er et actionfylt bondeopprør med stort driv og vi blir tatt med fra det ene oppgjøret til det neste. Likevel er det en del klisjeer mellom slagene og det er mye forenkling i mengden rollefigurer vi forholder oss til. Jeg liker de mange actionsekvensene som ser bra ut og fungerer godt i filmen. Det gjør dette til en svært underholdende film å se. Tiden fløy når jeg så The Uprising, men samtidig har jeg sett bedre filmer. Det mangler nemlig det siste lille ekstra og selve fotoet var såpass grått og trist at filmen ikke gav nok store inntrykk på det visuelle planet. Jeg ruller en finfin firer på terningen for en folkelig actionpreget historietime fra 1300-tallet med stort heltepreget oppgjør.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]