Glemselens øy tar oss med inn i en verden inspirert av filippinsk mytologi, og det alene gjør filmen spennende. For mange i den vestlige delen av verden er dette relativt ukjent territorium, og nettopp derfor føles det så forfriskende. Skapningene, åndene og monstrene som befolker øya Nakali er fantasifulle, særegne og fulle av personlighet. Filmen lykkes med å skape følelsen av å utforske noe nytt, og det er en kvalitet jeg setter stor pris på i en tid der mange animasjonsfilmer bygger på etablerte konsepter og oppfølgere.

Det visuelle er kanskje filmens aller sterkeste kort. Animasjonsstilen skiller seg tydelig ut fra det vi er vant til fra Disney, Pixar og Illumination. I stedet er den mer beslektet med uttrykket vi har sett i Spider-Verse-filmene og nyere animasjonsproduksjoner som tør å eksperimentere med form, farger og perspektiver. Resultatet er en film som føles moderne, energisk og visuelt ambisiøs. Enkelte sekvenser er rett og slett fantastiske å se på.

Samtidig hviler ikke filmen bare på det visuelle. Kjernen i historien er forholdet mellom vennene Jo og Raissa, og filmen bruker fantasyeventyret til å utforske temaer som vennskap, lojalitet, savn og frykten for å bli glemt. Den handler om hvor vondt det kan være å vokse fra hverandre, men også om hvor viktige minnene våre er og hvordan de er med på å forme hvem vi er.

Det er disse emosjonelle elementene som gjør at filmen treffer også voksne seere. Under alt fargefyrverkeriet og eventyret ligger det en varm og gjenkjennelig historie om relasjoner, og flere av de følelsesmessige øyeblikkene fungerer overraskende godt.

Musikken fortjener også ros. Bruken av kjente poplåter gir filmen ekstra energi og bidrar til at den føles som en helhetlig opplevelse. Noen vil kanskje mene at moderne animasjonsfilmer bruker slike sanger litt for ofte, men her opplevde jeg at de passet godt inn og forsterket filmens uttrykk.

Glemselens øy er rett og slett en animasjonsfilm som tør å gjøre noe eget. Den ser fantastisk ut, den byr på en spennende mytologi som sjelden får plass på kino, og den forteller en historie med ekte varme og hjerte.

Konklusjon: Et visuelt imponerende og følelsesmessig engasjerende eventyr som viser at DreamWorks fortsatt er blant de beste når det gjelder animasjon for både barn og voksne.