( - )

Vi skal til Gran Canaria. Der føler Vera en dragning mot det alternative landskapet. Hun møter en mann som lærer henne mye om hvordan hun skal få en åndelig oppvåkning. Ikke lenge etter dør Vera under mystiske omstendigheter. Igjen sitter døtrene Lily og Diana med alt ansvaret. Både med å bli gjenforent etter år uten å ha hatt kontakt, og for å prøve å rydde opp i morens økonomiske rot, og selge stedet hennes for å få arven sin. Det blir en reise de sent vil glemme…

Jeg visste ikke noe om filmen på forhånd, annet enn at Renate Reinsve spilte i filmen. Hun er svært heit for tiden og mye av det hun dukker opp i blir suksess. Butterfly åpner i alle fall med en passende sommerfugl som flyr og blir en metafor for en åndelig forvandling som moren Vera går igjennom. Gjennom filmen prøver døtrene å finne ut av hva som egentlig har skjedd med moren på Gran Canaria. Samtidig får vi flashback fra oppveksten deres i samme tid med en mor som ikke tok vare på barna som hun burde. På veien møter de kjæresten til moren, Chato, som er litt av en type. Søstrene må også forholde seg til hverandre. Noe som i seg selv er vel så vanskelig som å rydde opp i arven.

Filmskaper Itonje Søimer Guttormsen debuterte med den kritikerroste spillefilmen Gritt. Nå er hun tilbake med en ny film i Butterfly, som var mitt første møte med Guttormsen som regissør. Som i Gritt, så har også Butterfly kvinner i fokus. I front for Butterfly finner vi en del helt forskjellige individer, som kun har det felles at de er i familie. De har måttet forholde seg ufrivillig til hverandre i denne lille dysfunksjonelle familien, der mye i oppveksten har gått galt. Filmen fokuserer på mye i det spirituelle landskapet. For noen kan det kanskje bli litt mye, men for andre får du en film som leker med materien og får dette til å føles friskt, respektfullt og herlig kunstnerisk på samme vis. Alt blir levert med en viss dose svart humor.

I front for filmen finner vi Renate Reinsve og Helene Bjørneby i et heftig kolliderende samspill. De spiller to vidt forskjellige typer som braker sammen med hverandre. Det er nesten litt rart å se Reinsve i filmen. Renate Reinsve er veldig ugjenkjennelig i filmen og har et ytre med stor punkerattityde. Hun spiller en kunstnerfreak i det litt frie hjørnet som ligger med alt og alle og har en stygg hoste som forfølger henne gjennom filmen. Hun leverer en meget pertent rolle til den skikkelig freaka Lily, med et arsenal av merkelige kostymer som får henne til å fremstå som et romvesen på jorden. Bjørneby er også et høydepunkt i filmen og har spilt sammen med Reinsve før i ‘Verdens verste menneske’. Det gjør at de har den rette kjemien og de fungerer overbevisende som søsken på film.

Konklusjon
Dette er ikke en film for alle. Den beveger seg mest i det kunstneriske landskapet med en stor porsjon originalitet. Jeg liker hvordan kostymene og alle fargene spiller på lag i filmen. Det er også et veldig sommerlig preg på dramaet som flyr fint av gårde som sommerfuglen i starten av filmen. Filmskaper Guttormsen har laget en svært ambisiøs film som leker med sine rollefigurer og har en del ballast i søskenens fortid som rulles opp imens dette skrider fremover. Filmmusikken er variert og kler filmen med sitt kunstneriske drag over seg. Reinsve er utrolig god i sin rolletolkning. Hun spiller så naturlig og samtidig irriterende selvsikkert, sammen med Helene Bjørneby som spiller en rak motsetning til henne og gjør det på usedvanlig stødig vis. Om du er nysgjerrig på det du har lest i anmeldelsen, så er det bare å kjøre på å se filmen, men om du er var for det alternative, så er kanskje dette en film du bør styre unna. Likevel er dette en solid film som har mye å komme med både i form, innhold og skuespillermessig.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]