( + )

Vi befinner oss i den franske byen Loudun noen tiår inn på 1600-tallet. Der møter vi den karismatiske presten Father Grandier som prøver å kjempe mot de som styrer. Vi følger også den besatte søster Jeanne som begjærer presten. Etter hvert utvikler dette seg til litt av en heksejakt der ingen kan føle seg trygge…

Filmversjonen jeg så av The Devils på kino er restaurert i 4K og er filmskaperens endelige versjon av filmen. The Devils er fra 1971 og er basert på både John Whitings skuespill, The Devils fra 1961 og den historiske boken, The Devils fra 1952, skrevet av Aldous Huxley. Det blir en blanding mellom heksejakt og syndefryd. I The Devils får du noe så sjeldent som en film som ble oppfattet som for drøy for sin egen samtid, og selv Vatikanet ville forby visning av filmen. I Norge ble den vist på kino i en skamklippet versjon og for første gang kan vi nå se filmen slik den var ment å sees.

The Devils viser ‘til gangs’ hvorfor ikke stat og kirke bør forenes. Gjennom filmen får vi se hvordan de som styrer bruker religionen mot de som ypper seg for å styre og kue folket. På den måten kan de gjøre alle folk de vil om til syndebukker og det får flere føle på gjennom filmens ekstreme og provoserende handling. Du får virkelig føle på kroppen hvordan staten misbruker makten til det fulle og får alle til å danse etter sin egen pipe. Det vi følger er med andre ord et samfunn som holder på å gå i total oppløsning.

Jeg stiftet bekjentskap med filmskaper Ken Russell gjennom Altered States som er en litt uten det vanlige ‘stoner’-preget film. Også i The Devils gjør Ken Russell solid filmmakeri. Dette er en sinnssyk kunstnerisk blanding i alt fra vakre scener, tortur, mye nakenhet og sexscener med innslag av utnyttelse av groveste sort. Filmen har klare bilder med et kult og kunstnerisk fargespill med solid scenografi som er med på å løfte det visuelle tidvis til et episk mesterverknivå.

Dette føltes som å se en vill og dristig feberfantasi. Flere ganger tenkte jeg: Hva er det jeg ser på? Og det med rette, for innimellom føles dette som reinspikka galskap når filmen stormer som verst. Likevel er det et budskap i alt det ville du får presentert. Det visuelle sitter også i filmen, som er overraskende finstemt skapt. Scenene med nonnene i hvite drakter med svarte hetter og svart kors i det hvite klosterrommet er svært estetisk tiltalende. Det er også noe svært urovekkende og provoserende i de mørke sort-hvitt-synene til den besatte nonnen. Du får også se tortur med stor kreativitet og en ellevill krokodille i sengen.

Konklusjon
Jeg likte det jeg fikk i Altered States, men dette var om mulig en enda villere filmopplevelse som tok meg tilbake i tid til et samfunn jeg ikke tror noen vil være en del av. Filmen underholder og gremmer meg på samme tid. Jeg blir provosert og synes at dette er drøy kost. Det er mye synd og dobbeltmoral i filmen. Det er mange vakre og motbydelige scener om hverandre, som gjør at filmskaperen peprer hjernen min med inntrykk på både godt og vondt.

Filmen er uten tvil gjennomført til det ytterste og er et aldri så lite mesterverk av et filmepos. Jeg angrer ikke på at jeg så The Devils, og den gav meg noe å tygge på, selv om dette også til tider var ubehagelig å fortære, men som den sære filmnerden i meg også omfavner for de samme grunnene. Jeg ruller en sterk femmer på terningen for en dramafilm med særegenhet og sterk tortur, vold og sexskildinger som provoserer og er alt annet enn lekre å se på, men så får du noen partier med stilsikre visuelle nytelser som gjør filmen verdt å se og oppleve. Med andre ord må du som Lars Von Trier sa det i Riget: Ta det gode med det onde.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]