"A prayer for the dying" er det nærmeste man kommer en norsk film fra Det ville vesten. Filmen er en sterk og "skittenrealistisk" skildring av livet i en by i Midtvesten anno 1870, hvor Den amerikanske drømmen blir til et mareritt. Jeg så filmen på BIFF, og den kommer snart på en kino nært deg.

Det er særdeles få western-filmer som verken byr på indianere, cowboyer, revolvermenn eller slagcener fra Borgerkrigen. Dette kunststykket klarer regissør og manusforfatter Dara Van Dusen, som er amerikaner bosatt i Oslo.

"A prayer for the dying" handler om difteri, som herjet i Wisconsin i 1870, fem år etter borgerkrigen var slutt. Difteri drepte mange små barn og det er vondt og tragisk å se på, men samtidig en viktig del av historien. Filmskaperne skal ha kred for at de klart å lage et medrivende drama ut av denne dødelige epidemien.

Definitivt er dette blant de minst romantiske kapitlene i USAs mytologiske periode, også kjent som Det ville vesten. Derfor er det også interessant at det lages film. I dette området slo flere norske immigranter seg ned, og førstegenerasjons-amerikanere brukte iblant språk og kutymer fra gamlelandet. Å høre aktørene bruke norske uttrykk innimellom er ganske morsomt, men jeg tviler på at de snakker norsk som høres ut som moderne Oslo-dialekt for 150 år siden. Jeg tviler også på at sykkelen som hovedpersonen kjører rundt på såpass moderne ut. På den tiden var det nok velte-Petter-varianten som var gjeldende, men det ville blitt ufrivillig komisk å bruke den i en såpass alvorlig film.

Samtidig er det mye autentisk å notere seg her, slik som at den gritty, skittenrealistiske stilen som regissøren har lagt seg på. Et slags gulbrunt filter ligger over scenene, og skaper en ubekvem atmosfære. Dette er såvisst ingen romantisering om Ville Vesten. Dette er et sted du helst ikke vil være.

Blant skuespillerne gjør engelske Johnny Flynn et uutslettelig inntrykk som sheriff Jacob Hansen, som i tillegg er byens prest og "undertaker". Han er også familiemann med små barn, og han bærer et enormt ansvar på sine skuldre. Han er også litt kompleks. Byens innbyggere anser han som en krigshelt. men han hjemsøkes av hendelser derfra som ikke er noe å være stolt av.

Hollywood-veteranen John C. Reilly spiller den kloke og sindige bylegen. Skuespilleren som bl.a spilte hovedrollen som revolvermann i "The Sisters Brothers" (2018) hadde visst virkelig lyst å være med på denne annerledes westernfilmen, jeg vet ikke om han har norske aner, men han mestrer godt å snakke amerikansk med litt skandinavisk aksent.

Dramaet inntar i intensitet, og det bygger seg opp mot et intenst klimaks, med bibelske allusjoner. Observante publikummere vil notere paralleller til både Ibsens "En folkefiende" og koronaepidemien. Den Oslo-baserte regissør Dara Van Dusen imponerer stort med sin debut som langfilmregissør. byr på enkelte estetiske og kunstneriske scener, som også er med på å heve kvaliteten. Å se en western regissert er absolutt interessant, jeg kommer ikke på noen andre tilfeller. En kvinnes syn på perioden gir nok mindre oppmerksomhet til eplekjekke heltedåder.