| Logo
Kino-anmeldelse av Naza - Dokumentar (2026)
Dokumentar: Naza (2026)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Dokumentar
Land: Storbritannia
Regi: Yuval Abraham, Rachel Szor
Spilletid: 80 min
Datoer:
| 2026-10-23 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.3 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)



Anmeldelsen:

En film om Gazakrigen som gjør sterkt inntrykk!

Publisert: [ 24. Oktober 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Tittelen på filmen blir raskt forklart. Det er en forkortelse for noe hebraisk som peker på andre uskyldige som også blir drept i et angrep. Eksempelvis betyr 15 NAZA at det er 15 personer som blir drept utenom de som var tilsiktet i angrepet. For soldatene går den uskrevne regelen på nettopp 15 NAZA for å ta et Hamasmedlem. I dokumentaren får vi høre hvordan krigføringen i Gaza har foregått. Det beskrives hvordan de har brukt droner fra en trygg distanse for å utslette Hamas og samtidig tar med en del andre i døden…

Anmeldelse:

Filmen hadde premiere på BIFF i Norge nylig i Norge. Filmskaperne, Yuval Abraham og Rachel Szor, har fra før vunnet haugevis med priser for dokumentaren No Other Land. Nå er de tilbake med nok en hardtslående dokumentar om krigføringen i Gaza. 7. oktober 2023 var en mørk dag for Israel. Da tar Hamas Israel på sengen og utfører et terrorangrep mot sivile i Israel der de dreper en del og tar et stort antall gisler med seg tilbake til Gaza. Etter det gikk Israel til krig mot Hamas og tok kontroll over Gaza. Gjennom dokumentaren får vi høre i detalj hvordan moderne krigføring med droner foregår og hvordan Israel bruker taktikk, teknologi og deres regler i hvordan de utfører krigens vonde handlinger.

Jeg hadde ikke hørt så mye om filmen på forhånd, annet enn at den skulle være sterk. Det første som møtte meg var en veldig nedstrippet dokumentarform. Dokumentaren er nesten utelukkende israelske soldater som forteller hvordan de har ført krig. Det er noen nyhetsinnslag mellom slagene og noen små innslag med krigshandlinger. Soldatene er anonymisert og blir intervjuet på taket av skyskrapere i le av mørket. Under dem lever israelerne sine vanlige liv og de blir en del av det skrudde inntrykket. Mot slutten får vi se noen få innslag med noe av hva krigen har skapt av problemer. Likevel er dette en film der det som kommer frem er det interessante og ikke en dokumentar der bildene skriker ut til deg. Alt er heller litt mer nede på jorden.

Dokumentaren forteller om en krigføring med utstrakt bruk av AI. Der blir telefonen til Hamasmedlemmer brukt som en identifikasjon på målet de skal ta. Om natten gjøres bomber klar som slippes med droner. Da sover gjerne hamaskrigerne hjemme ved telefonen sin og så tar de ut familien samtidig. Det brukes også en del taktikk og så jevner de bygninger og hjem med jorden. De prøver å vise at et område som er tatt ut ikke er åpent for palestinere. Folk som kom tilbake til hjemmet sitt blir drept, også selv om de ikke bærer våpen. De dreper med andre ord palestinere som bryter krigsherrens regler.

Dokumentaren beskriver moderne krigføring der krig blir like underholdende som et dataspill for soldatene. Det er også varierende hvor mye soldatene tar inn over seg hva som egentlig foregår når de leker med fiendens liv og sivile liv. Det hele er ganske tankevekkende dokumentar som går mye inn i detaljer rundt hva soldater har foretatt seg når de var på jobb for Israel. Jeg føler dog at dokumentaren bekrefter litt av det vi antar har skjedd i Gaza, men det er også en del nye momenter rundt hvordan dette har foregått.

Konklusjon
Filmskaperne Abraham og Szor leverer nok en solid dokumentar og driver god gravejournalistikk med det de presenterer. Jeg liker også godt at filmen lar oss tenke selv og ikke prøver å manipulere hva vi skal tro. Stilgrepene i dokumentaren er også kunstnerisk treffende. Filmen prøver aldri å hevde at krigen ikke var berettiget, men den stiller spørsmålstegn med måten de palestinske sivile ble behandlet på. Filmen gjorde også inntrykk på meg og synes at dette er en aktuell og nødvendig film, selv om ikke Israels forsvarsmakt synes dokumentaren gir et riktig bilde av IDF-styrkenes prosess for målplanlegging og angrep. Til syvende og sist må du selv danne inntrykket av hva du tror på og ikke, likevel er filmen god på å skape debatt rundt det etiske rundt fremtidens krigsmaskiner og hva som er rett og galt når man er i krig mot en underlegen styrke.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]