( + )

Vi skal tilbake til den vesle gården der Sauen Shaun bor sammen med alle de andre dyrene og bonden som passer på dem. Nå står snart Halloween for døren og sauene har dyrket gresskar for å lage lykter av dem. De blir veldig skuffet da bonden klarer å ødelegge alle gresskarene. Dermed blir gode råd dyre og Shaun skaper et kjemibrygg som får gresskarene til å vokse kjemperaskt. Han heller brygget på en hårveksttube og bruker brygget på et gresskarfrø. Tuben blir funnet av hunden som bringer den inn til bonden som sliter med hårmanken sin. Bonden bruker brygget i håret og det resulterer i en vanvittig hårvekst på hele kroppen. Landsbybeboerne jager ham som et monster, og da må Shaun og de andre prøve å redde bonden tilbake til sitt vanlige jeg…

Jeg er fan av Aardmans animasjonsunivers som begynte med Wallace & Gromit som så verdens lys i 1989. Fra der og inn har jeg vært bitt av Aardman-basillen og sett for det meste alt de lager, fra nettopp Wallace & Gromit til Chicken Run og til sist sauen Shaun. Det kule med filmene om Sauen Shaun, som er basert på TV-serien fra 2007, er at de er laget uten replikker. Nesten på samme måten som Rowan Atkinson Mr. Bean. Det vil si mer lyder og grynting og der all komikken er basert på situasjonskomikk og ellevill slapstickhumor.

Bonden på gården blir ufrivillig transformert til noe som oppfattes som monsteret i filmen og sender varme følelser til Bigfootmonsteret. Filmen leker litt med Halloween og skrekkfilmer og har mange referanser til kjente skrekkfilmer som både Hitchcocks Psycho og flere andre store skrekkverk i filmhistorien. Fremdeles er filmen laget som en stop motion-animert film. Det vil si med ekte figurer som filmes bilde for bilde i en møysommelig prosess, og til alle bildene etter hverandre blir til en animasjonsfilm.

Men det du kanskje lurer på er hvordan denne filmen fungerer som familiefilm og hvordan den er i forhold til de andre filmene om Sauen Shaun? Joda, dette fungerer ganske godt som familiefilm. Situasjonskomedien er lun og litt småspennende, men uten å gå over en grense for barna. Igjen får vi den vanlige og absurde gårdskomikken med de smarte sauene som finner på de utroligste sprell og er svært kreative i måten de løser problemer på. Det blir det selvsagt mye god og fin humor av.

Det mest imponerende er at filmen er uten en eneste hørbar replikk og likevel klarer å skape stor underholdning. Det er litt på samme måten som de gamle klassiske stumfilmene også utspilte seg på. Sauen Shaun er fremdeles i føringen, men denne gangen stjeler også bonden en stor del av spotlighten. Ellers er det fint lite nytt i filmen, som bruker den samme gamle oppskriften i et nytt gårdseventyr.

Konklusjon
For min del koste jeg og min frue seg fint med dette. Vi smilte og lo sammen med alle barnefamiliene i salen. Det er noe litt ekstra gøy med å kose seg på kino med litt ‘ufarlig’ og solid kvalitetsanimasjonsfilm med gode nok verdier. Nå er ikke dette blant de aller beste filmene til Aardman, men like fullt en vellykket film av Sauen Shauns filmverk. Denne plasserer seg fint inn litt bak den første filmen i kvalitetsrekken av Shaun-filmer. Om du vil bruke tid sammen med barna å se noe de vil like og du finner noen skrekkfilmreferanser som går dem over hodet, så er dette grei skuring og en film som passer alle aldre.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]