| Logo
Anmeldelse av U Are The Universe [ Ty - Kosmos ] - Film (2024)
Film, Originaltittel: Ty - Kosmos (2024)
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk, Sci-fi, Thriller
Land: Ukraina
Regi: Pavlo Ostrikov
Spilletid: 101 min
Mediarating: 4.5 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)



Anmeldelsen:

Alene i verdensrommet

Publisert: [ 26. Oktober 2026 ]

Terningkast:

 ( + )

Ingress:

"U are the universe" er et friskt pust innen sci-fi, og engasjerer både emosjonelt og filosofisk. Den gir begrepet avstandsforelskelse en ny dimensjon.

Anmeldelse:

Sci-fi-sjangeren har en egen evne til å ta opp filosofiske og menneskelige tema som ellers vanskelig har latt seg gjøre. "U are the Universe" er produsert i et land som jeg ikke trodde hadde noen særlig spillefilmproduksjon for tiden, nemlig Ukraina.

Vi befinner oss i en fremtid hvor kosmonauten Andriy fører et romskip med atomavfall som skal dumpes i det ytre rom. Hans eneste kollega er roboten Maxim, som er et oppkomme av halvdårlige vitser. Ute på oppdrag får Andriy den nedslående meldingen om at Jorden har opphørt å eksistere.

En liten stund tror han at han er galaksens eneste gjenlevende menneske, men så kommer det inn et signal fra et annet menneske. Til alt overmål er en kvinnelig astronaut. Problemet er bare at hennes romskip befinner seg noen millioner kilometer borte.

I denne eksistensielle, morsomme og følelsesladde rom-fabelen er det spenning og stadige overraskelser. På papiret kan dette kanskje virke som en nyinnspilling av "Passengers" (2016) med Jennifer Lawrence og Chris Pratt, men den gang ei. Samtidig blir man som publikum også tvunget til å tenke: "Hva ville du gjort i denne situasjonen?", og det er faktisk ganske artig.

Skuespillet til Volodymyr Kravchuk som den smårare ungkars-kosmonauten Andriy er overbevisende. Interiør-scenene i romskipet ser egentlig ut som noe fra en 40 år gammel TV-serie på BBC. Noen av eksteriør-scenene ser faktisk nokså ok ut, rent bortsett fra de gangene regissøren prøver seg med effektmakeri.

Uansett så fungerer det visuelle godt nok til å formidle storyen, og få deg engasjert i den. Her er også filmatiske nikk til Kubricks "2001: A space odyssey" (1968), uten at jeg synes den biten fungerte spesielt bra. Da er det mye morsommere å høre den franske poplåten "Voyage, Voyage" fra 1980-tallet på soundtracket.

Jeg liker overraskelser på film, og tør vedde en anseelig sum på at du ikke klarer å gjette slutten på denne...

[ Jeg så filmen på en visning på Bergen offentlige bibliotek ]