( + )

Vi følger den svært så selvsikre og arrogante Tony. Han er ung og har livet foran seg. I det vi entrer livet hans vil han bli forfatter for å imponere en jente, men etter at forfatterplanene går i dass, flytter han likevel etter jenta og later som om han fremdeles skal bli forfatter. Etter at han nærmest bor på gaten, begynner en kjøkkensjef å ta ham inn i varmen og fikser ham jobb i oppvasken. Dette blir Tonys første skritt på et kjøkken og et lite dytt i riktig retning for å bli til stjernekokken Anthony Bourdain…

Fra cocky til kokk
Jeg har hørt om stjernekokken Anthony Bourdain, som hadde en stor influens på matverden gjennom sine kokebøker og TV-show. Filmen gir et inntrykk av at Anthony Bourdain var et bøllete utskudd som ingen likte. Alt begynner med at Tony er lat og uærlig. Han skriver i fortekstene at han trenger et realt spark bak. Tony er litt av en ustyrlig villbass av en kar. Hver kveld er Tony på fylla og hver morgen blir han vekket av en bøtte vann før han må på jobb. Likevel gir ikke kjøkkensjefen han opp. Han trenger en som kan holde ham i ørene. Tony begynner som en skikkelig 'fuck up', men han kan også lære når kjøkkensjefen tar ham under sine vinger. Likevel er jo Tony ingen person vi heier så mye på. Han er litt for innbitt og selvgodt klessetryne.

Tenåringssommer
Året er 1975 og det er tenåringssommeren til Tony. Han gjør mye for å imponere en jente og lærer seg å lage mat for å vinne hennes hjerte. Men det eneste han serverer henne i starten er den ene løgnen etter den andre. Alt Tony tar i blir til dritt. Han leker mystisk og selvgod, men vi skjønner at han må ta et oppgjør med sannheten om han skal komme seg videre i livet. Det er ikke alltid jeg skjønner hva kjøkkensjefen ser i Tony. Vi vet jo at lykken skal snu og at Tony skal lykkes, men reisen dit er det filmen tar deg med på. En real snuoperasjon må til, men selv om Tony er litt av en røver er det litt 'feel good'-stemning over innholdet. Filmen byr ikke på noe revolusjonerende nytt, men dette er passe underholdende likevel.

Hvordan er filmen?
Alt er skapt og regissert av Matt Johnson som er mannen bak suksessfilmer som Nirvanna the Band the Show the Movie og BlackBerry. Historien er nok litt skrudd litt til, selv om den baserer seg på en ekte person. Det er ikke det største drivet i fortellingen, likevel er det en liten nerve der som holder oss investert i handlingen. Fotoet har en lys og ledig tone og alt har en proff ramme i filmfortellingen. Dramaet skinner tidvis om kapp med solen ved sjøen, men det mangler det siste lille ekstra, for at dette blir en klassiker for fremtiden. Likevel er det nok her av materiale og spennvidde i manuset til å gi oss den underholdningen du forventer av en slik biografifilm.

Skuespillet sitter
Tony blir solid spilt av Dominic Sessa, kjent for filmen The Holdovers, i en rollefigur som er vanskelig å like. Han prøver å holde en fasade og later som om han er suksessfull, selv om han egentlig ikke har noe å skrive hjem om. Der er Antonio Banderas en mer sjarmerende og karismatisk motvekt i både trygghet og erfaringer i livet. Samspillet mellom Sessa og Banderas er også en av filmens største styrker og gir en god dynamikk til innholdet.

Konklusjon
Filmen har noe humor og sjarme som står litt i kontrast til den lurvete rollefiguren Tony. Dette er en mentorfilm som jeg følte gjorde sakene sine på en god måte. Derfor premierer jeg filmen med en veldig sterk firer på terningen og en anbefaling til å se filmen på kino. Tony er ingen revolusjonerende film på noe vis, men den gir deg likevel en del valuta for pengene. Litt gøy at historien ikke blir helt slik man forventer heller. Tony er litt av en luring, men det er ikke alltid han tjener på det han finner på og gjerne får mest som han fortjener…

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]