Vi skal til et sted midt på fjellet på 1800-tallet. Der møter vi Isak som lever av det fjellet har å by på. En dag møter han Inger som tilfeldigvis kommer forbi hans vei. Det blir et møte der deres to hjerter smeltes sammen. Vi får se hvordan de to danner et liv sammen og bygger en gård. Det er et hardt liv, men de får et godt liv, men så er ikke livet alltid slik man tror. Det skapes nemlig problemer i paradiset på flere måter…

Alt begynner med en mann som er ute i snøstormen. Han graver i jorden med hendene og lukter på det jorden har å by på. Han bor i fjellene i en hule og lever av fisk. Varme får han fra bålet og han liker seg i fjellheimen. Så en dag kommer en kvinne inn i tilværelsen hans. Det første møtet med folk blir kleint mellom svenske Inger og norske Isak. Hun kommer lokkende med en sau og slår seg ned sammen med ham. De lever det enkle livet av hva naturen har å by på og elsker hverandre. Hun med hareskår og han med den kjeitete og innbitte huleboerstilen. Isak sliter og jobber hardt for å bygge en fast tilværelse på fjellet. Han kom med to tomme hender og bygger opp en gård fra grunnen av.

Baserer Knut Hamsuns nobellprisvinner
Dette baserer seg på Kunt Hamsuns verdenskjente roman Markens Grøde fra 1917 som han også fikk Nobelprisen i litteratur for i 1920. Jeg har før sett og likt Markens Grøde som ble filmatisert i 1921 som norsk stumfilm, men jeg må også si at det var minst like magi i Hans Petter Molands versjon som kommer til oss over 100 år etter den forrige filmen så dagens lys. Fotoet er storslagent med mye barsk og flott natur. Naturen spiller nesten en egen rolle i filmen og får dette til å skinne og gi næring til det bonderomantiske dramaet.

To outsidere finner tonen
Filmen har mye lyder fra naturen, men det blir også noen innslag av glidende gitarmusikk mellom slagene som passer tempoet i dramaet. Det sies ikke mye i starten, men lydene fra været og friluftsfølelsen trollbinder meg i møtet mellom disse to enslige sjelene som ser et potensial i hverandre. Det er med andre ord mye følelser og lite snakk, generelt i filmen. Det hele ser nesten litt dyrisk og småkomisk ut i starten, før de to kommer mer på nett sammen. Skuespillet er også gnistrende godt hos Herbert Nordrum og Asta Kamma August, som leverer et solid samspill og kjemi seg i mellom.

Mystikk i starten
Liker dramaturgien i filmen. Vi kommer litt naken inn i filmens handling. Det vil si at vi ikke vet noe om fortiden til noen av dem i front. Det skaper en litt mystisk start der vi lærer de å kjenne samtidig som de også lærer hverandre å kjenne. Gjennom filmen får vi se hvordan de er som mennesker og hvilke karaktertrekk de har. Jeg har ikke lest boken til Hamsun, men det er litt krutt i denne poetiske blandingen.

Livet er ikke alltid som vi forventer
Dette er et episk drama med rot i den norske folkesjelen. Isak er litt av en teknologifreak og vil ha det nyeste og beste til gården og kvinnen sin. Han er ute og jobber hele dagen. Han bygger opp noe for seg selv og livet med sin Inger. Når ulykker rammer knyter det seg litt i magen. Livet blir ikke som de tror. Det viser hvor skjørt livet kan være. Dette drar seg mer til mot slutten og byr på overraskelser. Det er mye som skjer og dramaet har flere tvister. Filmen sier en del om samlivet mellom mann og kvinne. Vi får se hvordan kjærligheten forandrer seg gjennom et samliv. Er gresset grønnere på den andre siden?

Konklusjon
Liker poesien i verket med strålende natur-foto av Oskar Dahlsbakken og solid regi av Hans Petter Moland. Filmen er lang nok til å komme under huden på rollefigurene og deres livsreise sammen. Det er en fin flyt i filmverket, og dramaet leverer varene. Handlingen speiler livet og selv om rollefigurene er ganske annerledes enn folk flest, så er det mye å kjenne seg igjen i hvordan de lever livet sitt. Med andre ord føles Markens grøde fremdeles aktuell i hva innholdet dreier seg om. Filmen er vakkert formidlet og en film du bør se på kino om du liker episke dramaer. Jeg kjedet meg aldri og lot meg rive med av alt dramaet hadde å by på. Jeg fikk en fin filmopplevelse i en film jeg gjerne ser igjen.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]