Anmeldelse:
De fleste har vel hørt om Rinnan og "Rinnan-banden", det er laget dokumentarer om han og det finnes plenty av info. på det store internettet. Rinnan var en liten kar på 159 cm, som via bekjentskaper ble introdusert for tyske offiserer. Sakte, men sikkert fikk han bygget opp en slags viktighet i forhold til tyskerne, og Rinnan var ganske så effektiv på å finne motstandsfolk, torturere dem for å få ut informasjon av dem, og ble således en viktig brikke for tyskerne i Norge på den tiden. Denne serien viser hovedsaklig Rinnan sitt liv fra det øyeblikket han først prøver å bli motstandsmann, men blir avvist, til det øyeblikket han blir henrettet en kald februardag i 1947. Serien er på 4 episoder og til tider ganske så intens og brutal.
I hovedrollen, som Henry Rinnan, så finner vi Axel Bøyum, og jeg vil nok si at her har man truffet blink. Axel går så inn i rollen som Rinnan at han nærmest "blir" til Rinnan. Når man leser hva Axel selv sier om sin studie for å spille Rinnan, så skjønner man at han har gått "all in" for å kunne portrettere denne sadistiske og grusomme mannen fullt ut. Rinnan virker i serien til å være en iskald og beregnende type, med psykopatiske trekk, og villig til å gjøre hva som helst for å få viljen sin. Han har jo flere damer etter seg også, og bruker list og lempe for å lure dem inn. En av dem, Solveig Kleve (spilt av Andrea Berntzen), tror sågår hun jobber for motstandsbevegelsen, da Rinnan, under falsk navn, har lurt henne trill rundt. Han påstår han har følelser for henne, men samtidig så bruker han trusler i forhold til familien hennes, for å få henne til å bli hos han, når hun etter hvert finner ut av hun har havnet i Rinnanbanden, og ikke i motstandsbevegelsen. Solveig blir, og må etter krigen, sitte to i fengsel, for sin deltagelse i Rinnanbanden.
Vi har jo en "good guy" her også, det er Odin Waage som spiller Odd Sørli. Han er en kjent motstandsmann og Rinnanbanden forsøker flere ganger å få tatt Sørli og folkene som er med han. Flere blir tatt og torturert, og familien hans mistet hjemmet sitt, men Odd Sørli selv klarte å unngå å bli tatt av Rinnan gjennom krigsårene. Etter krigen fikk da også Sørli jobben med å avhøre Rinnan, og det var også Sørli som ledet eksekusjonspelotongen, da Henry Rinnan ble henrettet den 1. februar 1947.
Jeg synes Odin Waage gjør det bra her. Han tilfører en dose menneskelighet i storyen, og er som en slags motpol til Henry Rinnan. Spesielt i den siste episoden får Odd Sørli kjenne på mange slags følelser, da han blir bedt om å både avhøre Rinnan, og til slutt blir den som leder henrettelsen av han. Man kan jo tenke seg hvilke tanker som kan ha rullet gjennom hodet hans når han måtte pleie såpass tett omgang med Rinnan over tid. Spesielt siden Rinnan hadde herjet fælt med familien hans.
Når det gjelder det filmtekniske i denne serien her, så er den litt overraskende og annerledes, og det KAN luke ut en del folk, som ikke vil like fotoet her. Vi får veldig lite oversiktsbilder og "total-shots". Det er mye nærbilder, skiftende fokus, lav dybdeskarphet, kamera "hit og dit" osv. Dette kan virke kaotisk og det tar litt tid før man venner seg til stilen. Jeg brukte nok episode 1 på å prøve å bli vant til denne filmingen. Jeg vet ikke enda om denne måten å skyte serien på, er den mest ideélle, men jeg ser ikke bort i fra det. Det gir et småklaustrofobisk visuelt inntrykk og man kommer tett innpå alle aktører i serien, og det er antakeligvis det som er målet fra regissør Kenneth Karlstad, da han har valgt denne måten å visualisere prosjektet på. Jeg tenker at for noen seere så kan det slå negativt ut, men det er jo en risiko regissøren har vært villig til å ta, siden han gikk for denne måten å filme serien på. Personlig så synes jeg det funker ganske bra, så fort jeg fikk vent meg til det. Utover i serien, så tenker jeg ikke så mye mer over det, men legger uansett merke til at det nok her er meningen at vi, først og fremst, skal presenteres, på NÆRT HOLD, for Henry Rinnan og hans mørke tanker og gjerninger.
Filmen er også tidvis litt brutal og blodig, noe som ikke er så rart, da Henry Rinnan selv var glad i å være med på torturen av motstandsfolkene. Det er både pisking og slag, folk som blir kledd nakne og ydmyket og banket, man forteller om at dem har knust ballene til en fyr, dama til Odd Sørli voldtas og tortureres av flere av folkene til Rinnan (akkurat DET får vi ikke se, men vi ser henne etterpå, blodig og forslått). Så for de som er sarte for denne typen scener, må kanskje være litt ekstra oppmerksomme når dem skal kikke på RINNAN.
Totalt sett så synes jeg dette ble en bra serie, om en interessant karakter og hans reise inn i mørket og galskapen. Norge hadde mange helter under krigen ja. Henry Rinnan var definitivt ikke en av dem, men han satte dype spor etter seg allikevel, og det er absolutt verdt å lage en serie om han. Ikke fordi at fyren var "kul" på noe som helst slags vis, men for å se hvordan norske folk kunne gå frem mot andre norske folk, gå rett inn i samarbeid med dem som hadde invadert landet, og så legge ut på en reise i galskap, tortur og drap. Det skal en del til for å havne der.
Når det er sagt, ser man i kommentarfeltene i dagens aviser på nett, så ser man fort mange lignende holdninger, folk som dyrker Putin og Netanyahu, gærninger som er ettersøkt av den internasjonale domstolen. Vi har mange "små-Rinnan´er" som sitter på vent her i landet, og som ikke vil nøle et sekund med å omfavne fienders invasjon av Norge (hvis noe slikt skulle skje igjen). Denne serien bør i så måte være et varsel om at det som skjedde i WW2, fint kan skje igjen. Vi ser holdningene der ute i samfunnet, det er mange ekstremister og gærninger som lett kan finne på mye ugagn. Måtte dem ALDRI få muligheten til å gjøre noe annet enn å være tastaturkrigere.
RINNAN får en score på 8/10 fra meg. En bra serie. Vel verdt å se!
|
4.6 av 6
