( + )

Det danske ekteparet Mikkel og Louise slikker sol sammen med barna på et all-inklusive hotell i et ferieparadis på Kanariøyene. Der blir de kjent med det norske paret Kim og Lene, som de tilbringer mye tid med. De omgås også en eldre svensk lege ved navn Paul. Idyllen er perfekt helt til de en mørk kveld kjører på den afghanske flyktningen, Ahmad. Etter den kvelden blir idyllen brutt og paradiset begynner å slå sprekker…

Bak filmen står den norske filmskaperen Maria Sødahl. Hun står fra før bak filmer som Limbo og Håp. Denne gangen har hun stilt oss over en ubehagelig problematikk knyttet til håndtering av flyktninger og hvem som egentlig skal hjelpe dem. Dramaet er dratt litt langt til tider og realismen er ikke helt på topp, men likevel klarer filmen å leke litt med deg. Dette spiller på veldig sterke følelser og den biten er veldig bra skildret i filmen. Vi kommer tett på en desperat flyktning og hans brutale hverdag som står i sterk kontrast til de ferierende gjestene. Familien i front får også virkelig kjørt seg på samvittighetskvoten og hvordan ting er når deres egen ferie og familie blir truet.

Fra den trygge ferien til fordommer og samvittighetskvaler
Manuset er skrevet av Maria Sødahl, Therese Hasman og Eske Troelstrup. Alt er formet som et norsk-dansk drama som gir deg litt moralske situasjoner å tenke over. Filmen viser hvor kald en verden kan være i det som skal være et ferieparadis. Dette er en sterk film med store kontraster. Det er mange små detaljer i filmen som stikker litt i deg når du følger handlingen. Det er alt fra hvordan de ferierende barna synes flyktningen lukter til rasistiske vitser og utsagn som at han kommer fra Bongobongoland. Vi skal til et ferieparadis som er et fint sted for rike folk. Filmen leker med våre fordommer og tanker om asylsøkere på en effektiv måte og viser hvordan det kan koste en del å prøve å gjøre det vi tror er rett.

Skuespillerne i fokus
Skuespillerne gjør sitt ytterste i front for filmen. Der spiller de to danske skuespillerne Esben Smed, kjent fra 13 måneder, Lykke-Per og Sommeren '92, og Danica Curcic, som har spilt i Fasandreperne, Ut og stjæle hester og Riket Exodus, spiller de førende rollene som det ferierende paret i front. Det er mye fokus på skuespillerne og handlingen lener seg tungt på dem. Familien i front føles troverdig nok, men handlingen føles noe overdramatisk og statuerer virkelig et sterkt eksempel på hvordan det kan være å håndtere flyktninger i et ferieparadis, der fokuset er mer på forlystelser og opplevelser.

Konklusjon
Filmskaper Sødahls film ser bra ut, men kunne vært enda mer troverdig i fremstillingen og fokuset i dramaet. Likevel får filmen klart frem sitt budskap og trykker på en del følelsesmessige og moralske knapper som gjør at filmen når helt ut til meg. Jeg sliter litt når jeg skal rulle terning på filmen, fordi filmen både underholdt og nådde bra ut til meg, men det mangler også det siste lille ekstra som kunne fått dramaet til å skikkelig gnistre. Skuespillerne byr dog på seg selv og er med på å skape den rette driven i filmen, sammen med fotoet til John-Erling Holmenes Fredriksen og regien til Maria Sødahl. Det gjør Paradis til en severdig og passe spenstig drama-film.

[ Jeg så filmen med abonnement på Disney+ ]