|
Film, Originaltittel: Naked (1993)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: Storbritannia
Regi: Mike Leigh
Spilletid: 131 min
Datoer:
| 1993-08-06 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.9 av 6Keyword:
Ensomhet
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Nakent drama fra Mike Leigh
Publisert: [ 16. November 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger den arbeidsløse og rastløse mannen Johnny fra Manchester. Hans tilværelse er at han bare driver rundt, og etter at han flykter fra et problem, havner han i London for å oppsøke en eks-kjæreste. Vi følger ham gjennom Londons gater på nattestid, der han tilfeldig møter mange forskjellige folk på sin vei. Ingenting er sikkert for Johnny, annet enn at hans kjeft spyr ut mye syrlige og destruktive utsagn i tide og utide. Velkommen til Johnnys triste tilværelse som er full av negativitet som han møter verden med... |
|||
|
Anmeldelse: Slitsom type i front Dialogen er gjennomsyret av klessetrynet i fronts pessimistiske syn på verden og replikkene er i stor grad improvisert frem. Rollefiguren Johhny er en slags hobbyfilosof som er ganske intens når han belærer andre om sitt syn på verden og stopper nærmest aldri å spy ut edder og galle, men han tror selv på ingenting. Du får også en lærdom fra Johannes Åpenbaring og Nostradamus i det han som må si noe til enhver tid og veldig negativt repeterer seg selv hele tiden. Johnny Han ber om bråk i måten han oppfører seg med andre på. Filmen bygger opp til oppgjør og det får du, uten at jeg skal utdype det mer. Kritikeryngling har skapt filmen Leigh har skapt filmen med fokus på hovedrollefiguren, som er en psykologisk kompleks og ‘odd’ skrue. I starten er Johhny dødsirriterende og lenge er han kun det, men på slutten synes jeg mer synd på ham. Fotoarbeidet er også godt levert, selv om det er noen rare close-up kameravinkler i starten som var litt spesielle. Dette er ikke så langt fra de andre mer sosialrealistiske filmene til regissøren, bare at dette er satt til et litt mer ‘hobo’ miljø. Musikken er en blanding mellom drømmeaktig og noe halvveis uroligende harpemusikk med strykere som kunne lett vært med i en Narnia-film, men i denne filmen er dette mer for å skape opprørsk enn eventyrlig stemning. Beskriver destruktive forhold og tomhet i hverdagen Konklusjon Dette minner om noe som kunne vært en simplere og mindre forseggjort versjon av Trainspotting. Det er ikke så mye handling i filmen, men så gir dette også et riktig bilde av livet til disse rusmisbrukerne som driver rundt til enhver tid. Filmen har en interessant vinkling på dramaet, selv om man innimellom river seg i håret over mennene og får mest sympati for kvinnene. En spenstig musikk som utbroderer også en intens stemning i de mørkeste partiene. Filmen oppleves voldsom, men fikk ‘bare’ 15 års aldersgrense i Norge da den kom, men selv om filmen har mye mørke så er det også noen underholdende lyspunkter opp i alt det dystre og tomme verdigrunnlaget. Du får blant annet noen veldig morsomme scener med en ruset mann med synlige kroppslige tics som er litt av en type. Skuespillet er ganske bra over hele ‘fjøla’ og dette er et drama som overbeviser, selv om mange av rollefigurene er vanskelig å like. [ Jeg så filmen på DVD fra en kompis ] |
|||