| Logo
Streaming-anmeldelse av Doctor Strange in the Multiverse of Madness - Film (2022)
Film, Originaltittel: Doctor Strange in the Multiverse of Madness (2022)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Action, Eventyr, Komedie
Land: USA
Regi: Sam Raimi
Spilletid: 126 min
Datoer:
| 2022-05-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6

Serie: Doctor Strange
| Doctor Strange in the Multiverse of Madness (2022) | Doctor Strange (2016)

Serie: Marvel Cinematic Universe
| Spider-Man: Brand New Day (2026) | Fantastic 4: First Steps (2025) | The New Avengers (2025) | Captain America: Brave New World (Captain America 4) (2025) | Deadpool and Wolverine (Deadpool 3) (2024) | The Marvels (2023) | Ant-Man and the Wasp: Quantumania (2023) | Guardians of the Galaxy 3 (2023) | Black Panther: Wakanda Forever (2022) | Doctor Strange in the Multiverse of Madness (2022) | Thor Love and Thunder (2022) | Spider-Man: No Way Home (2021) | Eternals (2021) | Shang-Chi (2021) | Black Widow (2021) | Spider-Man: Far from Home (2019) | Avengers: Endgame (2019) | Captain Marvel (2019) | Ant-Man and The Wasp (2018) | Avengers: Infinity War (2018) | Black Panther (2018) | Spider-Man: Homecoming (2017) | Thor: Ragnarok (2017) | Guardians of the Galaxy 2 (2017) | Captain America: Civil War (2016) | Avengers: Age of Ultron (2015) | Ant-Man (2015) | Captain America: The Winter Soldier (2014) | Guardians of the Galaxy (2014) | Thor 2 (2013) | Iron Man 3 (2013) | Avengers (2012) | Thor (2011) | Captain America: The First Avenger (2011) | Iron Man 2 (2010) | The Incredible Hulk (2008) | Iron Man (2008)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (45 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2022-05-05] - Herlig særpreg av Tore



Anmeldelsen:

Multiversets mørke hjerte

Publisert: [ 16. November 2026 ]

Terningkast:

 ( + )

Ingress:

Doctor Strange in the Multiverse of Madness sender Stephen Strange ut på en reise gjennom alternative virkeligheter når en ung jente med evnen til å reise mellom universer blir jaktet på av en mektig trussel. Resultatet er en mørkere, villere og langt mer horror-inspirert Marvel-film der virkeligheten selv står i fare for å rakne.

Anmeldelse:

Forventningene til Doctor Strange in the Multiverse of Madness var skyhøye.

Det var nesten uunngåelig. Spider-Man: No Way Home hadde nettopp blitt en enorm suksess, og Doctor Strange hadde spilt en sentral rolle i den filmen. Mange så derfor for seg at dette skulle bli neste store multiversbegivenhet, bare enda større, enda villere og enda mer grenseløs.

Samtidig bidro Kevin Feige til å skru forventningene ytterligere opp da han beskrev filmen som MCUs første "scary movie". Med Sam Raimi i registolen var det heller ikke vanskelig å forstå hvorfor folk begynte å håpe på noe ganske annerledes enn den typiske Marvel-filmen.

Og til en viss grad får vi det.

Filmen låner mye fra horror-sjangeren og har en betydelig mørkere tone enn det meste annet MCU har levert. Når det er sagt, ville jeg ikke kalt den direkte skummel. Dette er fortsatt først og fremst et Marvel-eventyr.

Men det er et Marvel-eventyr med tenner.

Det er mye monsterfest underveis, og akkurat passe mengder PG-13-carnage. Jeg koste meg særlig med designet på flere av skapningene vi møter. Mange av dem ser ut som om de kunne vært hentet rett ut av en science fiction- eller skrekkfilm fra 50- og 60-tallet, bare oppgradert med moderne effekter som gjør at de faktisk ser overbevisende ut.

Filmen byr også på enkelte sekvenser som er genuint ubehagelige.

Spesielt én scene med Wanda Maximoff, der hun nærmest vrir og knekker kroppen sin for å presse seg gjennom et trangt område, satte seg hos meg. Det er som en ekstrem variant av contortion, og resultatet er både guffent og imponerende på samme tid.

Det er den typen øyeblikk som gjør at Raimis horror-røtter virkelig skinner gjennom.

Benedict Cumberbatch får også muligheten til å vise nye sider av Stephen Strange. Ikke bare møter vi flere alternative versjoner av karakteren, men hovedutgaven av Strange går også gjennom en interessant utvikling. Der han tidligere ofte har vært villig til å ofre nesten hva som helst dersom kalkylen tilsier at det er nødvendig, ser vi her en mann som forsøker å finne andre løsninger.

Det gir karakteren mer dybde.

Den virkelige stjernen er likevel Elizabeth Olsen.

For meg er dette uten tvil hennes sterkeste prestasjon i MCU.

Filmen gjør et modig valg ved å la en etablert Avenger innta rollen som historiens antagonist, og Olsen griper muligheten med begge hender. Wanda er ikke bare farlig her. Hun er fullstendig skremmende i hvor kompromissløs hun har blitt.

Sorgen har ført henne til et punkt hvor alle sperrer er borte.

Hun er villig til å gjøre hva som helst.

Mot hvem som helst.

For å oppnå det hun ønsker.

Og Olsen selger det hundre prosent. Det ligger i blikket hennes. I stemmen. I kroppsspråket. Hun fremstår både knust, desperat og fullstendig ustoppelig på én gang.

Det er en fryd å se på.

Jeg har lest mange påstander om at filmen ble til gjennom omfattende reshoots og kreativ kursendring underveis, og at Raimis innflytelse skal ha vært begrenset. Personlig ser jeg ikke det i det hele tatt.

Tvert imot.

Dette føles som en Sam Raimi-film fra start til slutt.

De morbide innfallene.

Den mørke humoren.

De kreative kameratriksene.

De absurde detaljene.

Alt er på plass.

Og som alltid hos Raimi dukker selvfølgelig Bruce Campbell opp i en liten, morsom rolle. Det alene føles nesten som et kvalitetsstempel.

En av mine favorittsekvenser kommer i konfrontasjonen mellom vår Strange og en alternativ versjon av ham selv. I stedet for å kaste generiske energibolter på hverandre bruker de magi til å manipulere noter og musikk til våpen.

Den ene slynger musikalske noter gjennom luften.

Den andre svarer med notelinjer og nye toner.

Det er kreativt, lekent og akkurat den typen fantasifull magibruk jeg skulle ønske vi fikk enda mer av i sjangeren.

Så er spørsmålet:

Er dette blant Marvels aller beste filmer?

For meg er svaret nei.

Underholdningsverdien er høy, og jeg koste meg gjennom store deler av filmen. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av at tittelen lover litt mer enn filmen faktisk leverer.

Når man kaller filmen Multiverse of Madness, forventer jeg nesten enda mer galskap.

Flere verdener.

Flere merkelige virkeligheter.

Flere kreative avstikkere.

I stedet føles multiverset til tider litt vel kontrollert. Jeg skulle gjerne sett at filmen gikk enda lenger ut på viddene.

En annen svakhet er at filmen nærmest krever at du har sett WandaVision for fullt ut å forstå hvor Wanda befinner seg mentalt når historien begynner. Har du hoppet over den serien, mangler du en ganske viktig del av puslespillet.

Og dette er også en av de Marvel-filmene som taper seg mest utenfor kinosalen. Jeg husker hvor overveldende flere av sekvensene føltes på stort lerret. Hjemme i stua mister filmen litt av den effekten.


Konklusjon

Doctor Strange in the Multiverse of Madness lever ikke helt opp til de ekstreme forventningene som ble bygget opp etter No Way Home, men den er likevel en av de mest særpregede MCU-filmene vi har fått.

Takket være Sam Raimis tydelige fingeravtrykk, en fantastisk Elizabeth Olsen, kreative horror-elementer og flere visuelt spektakulære sekvenser, føles filmen friskere enn mye annet Marvel har levert.

Jeg skulle gjerne sett enda mer galskap i multiverset, men det som er her er både morsomt, mørkt og underholdende.

Ikke en MCU-klassiker.

Men definitivt en av de mer interessante avstikkerne.