| Logo
Kino-anmeldelse av Franz - Film (2025)
Film, Originaltittel: Franz (2025)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Tsjekkia, Tyrkia, Polen, Frankrike
Regi: Agnieszka Holland
Spilletid: 127 min
Datoer:
| 2026-10-23 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.3 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)



Anmeldelsen:

Kreativ og kaotisk Kafka

Publisert: [ 18. November 2026 ]

Terningkast:

 ( - )

Ingress:

En biografisk film om en av historiens største og mest mystiske forfattere bør ikke være plankekjøring fra Hollywood. Men noe som er like spesielt og eksentrisk som kunstnerens egnd verk. Det har Agniesza Holland klart.

Anmeldelse:

Berømte filmskapere som Orson Welles, Steven Soderbergh og Michael Haneke har latt seg fascinere av Franz Kafka (1883-1924) verker, og laget bra filmer basert på dette. Polske Agnieszka Holland er siste filmskaper ut, og jeg synes hun klarer oppgaven med glans.

Franz Kafka blir regnet av mange som den største tyskspråklige forfattere gjennom tidene. Litt av en bragd får en si, ettersom han var temmelig ukjent i sin samtid, og hans siste ønske var at alle hans manus skulle brennes. Han vokste opp i Praha, og var sønn av en kjøpmann, trygt plassert i middelklassen. 

Familien var en del av den tyskspråklige jødiske minoriteten i Praha, som på den tiden tilhørte Østerrike-Ungarn, senere Tsjekkoslovakia). Den stillfarne og sensitive Franz var ikke interessert å overta farens butikk, og hadde heller ikke så mye til overs for sin koleriske og autoritære far. Han utdannet seg som jurist og jobbet som forsikringsagent, mens hans skrev sine fortellinger på fritiden. 

Det er absolutt en fordel å kjenne til Kafkas verker før man ser filmen, for det hintes stadig (både subtilt og mer eksplisitt) til hans surrealistiske litterære univers. Vi ser en stor, forvokst bille på golvet, og må tenke på  novellen 'Die Verwandlung' fra 1915, hvor en selger ble forvandlet til en gigantisk bille over natten. Et annet sted ser vi en soldater og en offiser som håndterer et voldsomt apparat, som brukes til brutale henrettelser. Jeg trodde en liten stund at det faktisk skjedde, men kom på at dette er jo fra novellen In der Strafkolonie (publisert 1919).

Her er mye romanser og familieliv
I kjøpmannsfamilien Kafla, vokser han oppe med en tyrannisk far, en mild mor, og hans tre sympatiske søstre. Samtidig savner jeg mer om Kafkas virke som byråkrat, det et yrke som han har skrevet en del om i bl.a. Prosessen (bok fra 1922, som har blitt kåret til 19000-tallwts  beste roman).

Et kløktug grep er at filmen skifter mellom Kafkas Praha og dagens Praha, der turister fra hele verden som besøker det forseggjorte Kafka-museet. Mens et grep som ikke fungerer så bra er at de tyske soldatene som hovedpersonen treffer, er nazister fra andre verdenskrig, og de fremstår ikke ikke slik som de så ut som keiserens soldater i første verdenskrig. Dette kan ha sammenheng med at Kafka regnes som en profetisk forfatter, som muligens forutså nazistenes fremvekst, men det virker uansett forvirrende på seeren.

Denne biografiske fortellingen på er ganske fragmentert fortalt, og det skal noe til for å henge med i alle krumspringene  og skift i tid og rom. 
I tittelrollen som Franz Kafka har produsentene funnet en skuespiller som er slående lik den tsjekkiske forfatteren. Idan Weiss er overbevisende. Kafka er ganske fåmælt, mystisk og observerer ofte menneskene rundt seg med store nysgjerrige øyne. Han virker definitivt som en følsom kunstnersjel, som kjemper med indre sjelekvaler og depresjoner. Samtidig er det bra at filmen får frem at forfatteren har humoristisk sans.

Peter Kurth som spiller faren Hermann er eitrende forbanna i alle scenene han er med i hele filmen, og på grensen til det parodiske. Men jeg vet at Franz hadde et slitsomt forhold til sin strenge far, og det forklarer mye av hans kritikk mot det autoritære i bøkene hans. 

Holland har et kreativt filmspråk med dynamisk kamera og mange originale løsninger. Som et kamera som kjærtegner kroppen til en kvinne som Franz har sex med, eller at man hører kuer raute i det fjerne når vegetarianeren Franz må spise rødt kjøtt (pga strenge rasjoneringer) under første verdenskrig. Kafka døde av tuberkulose i 1924, og forblir egentlig et mysterium etter at rulletekstene flimrer over skjermen. Dette er en film jeg gjerne ser igjen ved anledning, og fått med meg flere subtile poeng.

[ Filmen er sett på Lagunen Kino ]