| Logo
Kino-anmeldelse av Instruktorius - Film (2026)
Film, Originaltittel: Instruktorius (2026)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Komedie
Land: Litauen
Regi: Robertas Kuliūnas
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2026-11-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (5 kritikker)



Anmeldelsen:

Full gass fra Litauen

Publisert: [ 21. November 2026 ]

Terningkast:

 ( - )

Ingress:

Instruktorius følger Martynas, som mister førerkortet etter en rekke dårlige valg og legger ut på en kaotisk reise for å få det tilbake. På veien møter han en høyst uortodoks kjørelærer, og det som skulle være en enkel oppkjøring, utvikler seg raskt til en komedie fylt med frustrasjon, pinlige situasjoner og livsleksjoner.

Anmeldelse:

Film fra Litauen er ikke akkurat hverdagskost for meg, men én ting i premisset til Instruktorius traff meg umiddelbart:

Jeg kan relatere til kampen for å få lappen.

Jeg hadde selv både teoriprøver og oppkjøringer som ikke gikk helt etter planen, så allerede der hadde filmen min oppmerksomhet.

I sentrum står Martynas, spilt av Justinas Jankevičius. Han er ikke nødvendigvis et dårlig menneske, men han er definitivt en fyr som prioriterer feil. Mens den gravide forloveden hans gjerne skulle hatt litt oppmerksomhet, er Martynas langt mer opptatt av festing med kompisene.

Det går omtrent så bra som man kan forvente.

På vei til fest med høy musikk, alkohol og en rekke dårlige beslutninger i bagasjen blir han stoppet av politiet. Førerkortet ryker, forholdet havner på tynn is, og plutselig må han ta konsekvensene av sine egne handlinger.

Det som følger er en lang og smertefull reise tilbake mot førerkortet.

Teoriprøven viser seg å være vanskeligere enn han hadde håpet, og i et forsøk på å komme seg gjennom prøven med hjelp utenfra har han kamera på mens vennene mater ham med svar gjennom øret. Bare den situasjonen fikk meg til å trekke på smilebåndet, fordi jeg husker godt hvordan man kan begynne å fantasere om kreative løsninger når teoriprøven nekter å samarbeide.

Men teori er én ting.

Oppkjøring er noe helt annet.

Og det er her filmen virkelig finner sin identitet.

På kjøreskolen møter Martynas nemlig Instruktøren, spilt av Dominykas Klajumas. Han er ikke bare en kjørelærer. Han er et naturfenomen.

Mannen kan stoppe bilen fordi han plutselig må tisse langs veien.

Han kan dynke eleven sin i dospray.

Han kan være smålig, uforskammet og grenseløst irriterende.

Og han har metoder som sannsynligvis ville gitt de fleste norske trafikkskoler hjerteinfarkt.

Kjemien mellom ham og Martynas består i stor grad av at de ikke tåler trynet på hverandre.

I hvert fall til å begynne med.

Etter hvert utvikler forholdet seg gjennom flere faser, fra fiender til motvillige allierte og videre til et vennskap som overraskende nok føles ganske ekte.

Instruktøren er en såpass overdreven rollefigur at han hele tiden balanserer på grensen til parodi.

Men på et eller annet vis fungerer det.

Kanskje fordi Klajumas spiller ham med så stor overbevisning.

Kanskje fordi filmen selv er fullstendig klar over hvor absurd karakteren er.

Humoren traff meg også ganske godt.

Samtidig satt jeg flere ganger med følelsen av at jeg sannsynligvis gikk glipp av enkelte nyanser. Det virket som om mange av de andre i salen tok referanser og kulturelle poenger som gikk litt over hodet på meg. Jeg mistenker at flere av vitsene fungerer enda bedre dersom man kjenner litauisk kultur bedre enn jeg gjør.

Men jeg lo likevel.

Og enkelte vitser traff ekstra hardt.

Min favoritt kommer i en samtale der Instruktøren prøver å overbevise Martynas om at vennene hans egentlig er ganske håpløse. Når Martynas protesterer med at man ikke kan velge vennene sine, svarer kjørelæreren med å påpeke at folk i dag kan velge kjønn, men tydeligvis ikke venner.

Den kom så uventet at jeg faktisk lo høyt.

At scenen deretter leder til at de oppsøker kompisene hans og skyter på dem med vanngeværer fylt med urin, gjør ikke situasjonen mindre absurd.

Alt i alt er dette en film som handler om mer enn bare førerkort.

Den handler om å vokse opp.

Om å ta ansvar.

Om å innse at livet ikke nødvendigvis blir bedre av å oppføre seg som en tenåring når man egentlig burde være voksen.

Den er ikke en stor komedieklassiker, og jeg er heller ikke sikker på at all humoren overlever kulturelle og språklige barrierer.

Men den har sjarm.

Den har personlighet.

Og den er oppriktig morsom.


Konklusjon

Instruktorius er en liten, sjarmerende komedie som overrasket meg positivt. Historien er enkel, men fungerer godt, hovedrollene har fin kjemi, og flere av situasjonene er akkurat absurde nok til å bli morsomme uten å tippe helt over.

Noe av humoren føles sannsynligvis enda morsommere for et litauisk publikum enn for meg, men filmen ga meg likevel flere gode latterkuler underveis.

Og kanskje viktigst av alt:

Den minnet meg på at jeg bør gjøre mitt ytterste for å beholde førerkortet.

For jeg er ikke sikker på at jeg hadde overlevd en kjøretime med denne Instruktøren.