| Logo
Kino-anmeldelse av Katten med hatten [ The Cat in the Hat ] - Film (2026)
Film, Originaltittel: The Cat in the Hat (2026)
Aldersgrense: 6 år
Kategori: Komedie, Familiefilm, Barnefilm, Animasjon
Land: USA
Regi: Alessandro Carloni, Erica Rivinoja
Spilletid: 107 min
Datoer:
| 2026-12-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker)



Anmeldelsen:

Kattastrofe!

Publisert: [ 22. November 2026 ]

Terningkast:


Ingress:

Katten med hatten følger en ustoppelig katt med altfor mye fantasi og altfor få grenser, når han dukker opp for å snu livet til søskenparet Gabby og Sebastian på hodet. Det som starter som en helt vanlig dag, utvikler seg raskt til et vilt eventyr fylt med magi, kaos og en god dose rampestreker.

Anmeldelse:

Mitt forhold til Dr. Seuss er ganske begrenset. Faktisk tror jeg første gang jeg hørte navnet var da Grinchen med Jim Carrey kom på kino.

Jeg har heller aldri fått inntrykk av at Dr. Seuss har hatt det samme fotfestet i Norge som han åpenbart har hatt i USA. Det kan selvfølgelig være min egen oppvekst som spiller inn, men for meg ble derfor Katten med hatten et møte med dette universet for første gang.

Det betyr også at jeg ikke har noe grunnlag for å vurdere hvor trofast filmen er mot kildematerialet.

Som frittstående familiefilm fungerer den derimot helt fint.

Noe av det første jeg merket meg, var at enkelte elementer føltes ganske velkjente. Katten jobber i en slags alternativ dimensjon hvor oppdraget hans er å muntre opp barn som trenger litt ekstra hjelp. Da begynte tankene mine umiddelbart å vandre mot filmer som Innsiden ut og Monsterbedriften.

Nå er selvsagt det opprinnelige Seuss-materialet langt eldre enn begge disse filmene, så det kan godt hende at dette er ideer som andre senere har latt seg inspirere av. Men uten kjennskap til bøkene sitter jeg likevel igjen med følelsen av at konseptet ikke oppleves helt nytt.

Det betyr heldigvis ikke at det ikke er underholdende.

For det er det.

Historien følger søsknene Gabby og Sebastian, som har blitt tvunget til å flytte fordi moren deres har bestemt det. Gabby føler seg oversett og misforstått, og frustrasjonen hennes preger store deler av starten.

Så dukker selvfølgelig Katten med hatten opp.

Hans oppgave er å hjelpe dem, men siden han har en tendens til å ta ting litt for langt, er dette samtidig hans siste sjanse til å bevise at han faktisk kan gjøre jobben sin skikkelig. Han er utstyrt med en slags tidsmanipulerende dings som lar ham skru klokken tilbake når ting går galt.

Noe de naturligvis gjør.

Ganske raskt.

Når kontrollen forsvinner og den magiske dingsen havner på avveie, blir Katten, Gabby, Sebastian og gullfisken Waffle kastet ut på et fantasifullt eventyr som tar dem gjennom minnene, eiendelene og følelsene som skjuler seg i flyttekassene deres.

Det er her filmen overrasket meg litt.

For bak alt kaoset ligger det faktisk en ganske fin historie om familie, savn og perspektiver.

Gabby bruker store deler av filmen på å irritere seg over at moren ikke forstår henne. Men gjennom reisen begynner hun gradvis å innse at kanskje problemet ikke bare går én vei.

Kanskje hun heller ikke har forstått moren sin.

Det er et tema som håndteres mer følsomt enn jeg hadde forventet.

Vi blir også kjent med noen helt spesielle skapninger som ganske enkelt heter Ting.

De er rare.

De er morsomme.

Og de har akkurat den typen personlighet som gjør at jeg ikke ville blitt overrasket dersom de utviklet seg til å bli publikumsfavoritter på sikt. Jeg satt faktisk flere ganger og tenkte at disse har potensial til å bli filmens svar på Minions.

Om det skjer, gjenstår selvfølgelig å se.

Filmen har ellers en fin emosjonell kjerne, et solid stemmeskuespill og nok fantasi til at den holder interessen oppe hele veien. Samtidig er den også ganske forutsigbar.

Jeg følte tidlig at jeg forstod hvor historien var på vei, og jeg gjennomskuet relativt raskt hva som egentlig var greia med filmens monster.

Animasjonen holder også et godt nivå. Ikke nødvendigvis blant det beste jeg har sett, men absolutt pen nok til at verdenen føles levende og innbydende.


Konklusjon

Katten med hatten er kanskje ikke den mest originale animasjonsfilmen jeg har sett, men den er sjarmerende, fantasifull og varm. Den kombinerer kaotisk humor med en overraskende fin historie om familie og forståelse, og selv om enkelte elementer føles velkjente, klarer filmen likevel å stå godt på egne bein.

Jeg hadde det rett og slett gøy.

Og viktigst av alt:

Dette var et veldig hyggelig første møte med denne merkelige katten.