|
Anmeldelse av Albert Nobbs - Film (2011)
|
Film: Albert Nobbs (2011)
Kategori: Drama
Land: Storbritannia, Irland
Regi: Rodrigo García
Spilletid: 113 min
Datoer:
| 2012-08-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Stivt men sterkt karakterdrama
Publisert: [ 23. August 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Albert Nobbs arbeider som den uklanderlige og ekstremt samvittighetsfulle butleren på et hotell i Dublin. Han har en drøm om å kjøpe seg sin egen lille butikk med midler han i årenes løp har spart opp. Albert er imidlertid en kvinne som utgir seg for å være mann, i et forsøk på å overskride 1800-tallets syn på klasse og kjønn. Når han så forelsker seg, blir hans dagdrømming om et nytt og bedre liv altoverskyggende og utfordringene står etter hvert tett i kø. |
|||
|
Anmeldelse: Det er Rodrigo Garcia som står for regien på filmen, en mann som har jobbet mye med tv-serier, blant annet flere av de største HBO-seriene. Hans øye for det lekre, gripende og konkrete kommer slik godt til hjelp og til syne også i ”Albert Nobbs”. Hovedrolleinnehaver Glenn Close er selv vel så sterk inne i denne produksjonen hvor hun både er medprodusent og skuespiller. Hun har jobbet hele femten år med å få dette til å bli film, en historie om en karakter hun for øvrig også har spilt på teater i mange år. Det er vanskelig å se for seg noen andre enn Close til å spille denne karakteren så overbevisende og troverdig. Hennes fra før av harde og markerte ansikt, med store kinnbein og bredt hakeparti, passer meget godt til Albert. Hennes iskalde og beherskede øyne og blikk griper tak i deg fra første stund og det oser av overbevisning. Likevel oppfattes det i starten litt merkelig at folk rundt Albert ikke reagerer på utseendet. Mulig dette er på grunn av tiden folk lever i, at man før i tiden også liksom ikke kunne tro og la seg tenke over slike ting på samme måte som i dag. Det største problemet med utseendet i slike tilfeller er og blir alltid huden. En manns ansikt er som regel mer grovt, porete og ikke minst til en hvis grad alltid litt skjeggete. Derfor forblir Alberts ansikt likevel rimelig kvinnelig for undertegnedes øyne. Mon tro om det hadde vært det samme om man ikke kjente igjen Close, blant annet på øynene? Uansett, ironisk nok føles dette stadig mindre og mindre relevant og interessant utover i filmen. Close klarer å overbevise med sitt spill såpass mye at man faktisk flere ganger må ta seg i å tenke at, åja, dette er jo en kvinne. Spesielt i en bestemt scene på en sandstrand, filmens desidert morsomste og rareste syn, ser vi Albert bruker kjole og dameklær. Her blir det mye ufrivillig humor, rett og slett fordi vi her ser en ”mann” i dameklær. Først da skjønner vi hvor utrolig godt Glenn Close har overbevist oss om at Albert er en mann! Også andre store navn fyller rollelista. Mia Wasikowska er som alltid bedårende og sikker, mens Aaron Johnson tilfører sin frekke og enkle mannskarakter troverdighet. Close sin kvinnelige motspiller i Janet McTeer spiller også en mann, skjønt enda mer synlig som kvinne, bortsett fra at hun er veldig høy og bredskuldret. Likevel er det en fascinerende karakter og skuespill også hun avleverer. Både Close og McTeer ble Oscarnominerte for sine roller, noe som ikke er så rart da akademiet ofte liker slike periodedrama og bestemte persontolkninger. Som vi vet gikk en annen kraftig sminka skuespiller i Meryl Streep, som Margareth Thatcher, av med årets portrett-Oscar, noe som bare sier hvor tett kamp det var om akkurat denne prisen! Interessant nok blir også ”Albert Nobbs” litt som ”The Iron Lady”, tidvis veldig (for)enklet i historie og behandling av karakterer og tema vi gjerne ville dykket lengre ned i, mens alt dette store og det hele bæres på knallsterke hovedrolleskuldre. Regissør Garcia har dog laget et overbevisende portrett av både en tidsperiode og en historie som følger et tradisjonelt fortellergrep. Det er en veldig filmatisk og teateraktig stil over historien, rett og slett et godt gammeldags spillefilmpreg over det hele. Det er melodramatisk og distansert, men vi tror likevel fullt ut på det som utspiller seg foran øynene våre. Dette er selvsagt mye takket være overbevisende skuespill, setting og troverdighet. Det er flere gode spirer og grobunner for lattervekkende og uforutsette morsomme øyeblikk i historien, skjønt filmen demper disse effektivt ned som den realistiske dramafilmen den er. Kanskje kunne man våget å slå en spøk litt her og der, mykne opp den konservative stilen litt mer? Som en slags lettere komedie-motsetning kan man nevne en film som Mrs.Doubtfire, skjønt denne flåsete filmen kan ikke akkurat måle seg i stil, takt og tone vel og merke. Dette er for øvrig en typisk film som mange vil bli alt for distansert til og ikke klare å oppnå nok empati og følelser med karakterene da disse jo er ganske ekstreme, selv i dag. Klarer man imidlertid å kjenne seg igjen i enkelte av personenes problemstillinger, som å måtte skjule hvem man egentlig er, ikke kunne leve ut sine drømmer, og liknende, ja da vekkes imidlertid fort også empati og sympati. Det kan ellers også for mange være vanskelig å like filmen grunnet dens konstruerte, teatralske og filmatiske stil, men dette forandrer ikke det faktum at de involverte har levert høy kvalitet over hele linja, så får det være opp til hver enkelt subjekt om det faller i personlig smak. Liker man serier som ”Herskap og Tjenere” (”Upstairs Downstairs”) og ”Downton Abbey” vil dette meget trolig være et stykke film for deg. ”Albert Nobbs” er en historie om et sårbart, naivt og lykkesøkende menneske, spilt såpass overlegent at det godt kan gripe deg langt inn i hjerterota, til tross for den utrolige historien den er. Close spiller Albert så stakkarslig overbevisende at man får fysisk vondt, samtidig som hans/hennes naive menneskelige ønsker er så lett gjenkjennelig for alle av oss. Hun gjør sitt livs rolletolkning i Nobbs, og det fra en lang og innholdsrik karriere! Filmen er ikke for alle og enhver, og kunne blitt utrolig mye mer helhetlig og interessant som tv-serie, blant annet grunnet de mange bikarakterene som ikke får utfolde seg nok. Men om man setter pris på karakterskuespill i særklasse og har følelser inntakt kan dette lett bli en stor opplevelse læll! |
|||
