|
Anmeldelse av Lawless - Film (2012)
|
Film: Lawless (2012)
Kategori: Drama, Western, Kriminal
Land: USA
Regi: John Hillcoat
Spilletid: 115 min
Datoer:
| 2012-09-07 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (44 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Tøff i trynet, fort glemt
Publisert: [ 6. September 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss i forbudstiden i USA på 1920-tallet og følger de to brødrene Bondurant, notoriske spritsmuglere som bodde i Virginia. Lojaliteten mellom de to brødrene blir gjentatte ganger satt på prøve når også den velkjente kriminelle storbølgen av gangstere setter kjepper i livshjulene for brødrene og deres bekjente. |
|||
|
Anmeldelse: John Hillcoat har regissert denne historien som er basert på en sann historie. Liten tvil er det at man aller helst ikke ville levd i de amerikanske statene på denne lovløse og ville tida! Store og kjente navn står i sentrum i denne filmen som er laget av ”The Road”-regissøren. Manus er skrevet av musiker Nick Cave og sammen har de to herrer skapt et både mørkt, dystert og forstyrrende røft bilde på Bondurant-brødrenes historie. Tom Hardy spiller bra og stødig storebror i huset, mens Shia LaBeouf er overbevisende som den yngre mer ville og ustyrlige lillegutten som forelsker seg i karakteren til Mia Wasikowska. Sammen er disse to et søtt og rørende par, mens Jessica Chastain lyser opp bildene med sitt flammende røde hår. Det er likevel den store skurken, spilt av Guy Pearce, som virkelig stjeler showet! Det går lenge mellom hver gang man ser en så fæl, ekkel og mindre sjarmerende skurk på film gitt, for makan til sinne og hat overfor en enkeltkarakter skal det mye til for å klare å fremprovosere. Erfarne Pearce gjør altså rollen meget overbevisende! Regissør Hillcoat har skapt uforglemmelig dystre bilder og scener i sin dommedagsfilm ”The Road” for noen år tilbake. ”Lawless” virker i sammenlikning som en enkel amatørfilm, dog laget med topp moderne billedkvalitet, noe som ikke synes å hjelpe på at vi liksom skal være på 1920-tallet. Det er altså som en uoverensstemmelse mellom bildene og det vi ser, liksom ikke grovkornet og gammelt nok. Settingen, kulisser og liknende oppleves også rimelig kjipt og enkelt, spesielt den første delen av filmen, men tar seg bedre opp etter hvert. ”Lawless” er ellers en litt rar film. Ikke er det like klare helter og antihelter som i mange liknende virkelighetsbaserte filmer. Kanskje er det derfor at man får vanskeligheter for å bry seg så svært mye om de ”gode” karakterene, kanskje er de selv for lite sympatiske, kjedelige, og så videre. Det er selvsagt klare skurker i historien, for all del, men det er vanskelig å engasjeres om man ikke får presentert noen å bli glad i, føle stort for og/eller kjenne seg igjen i. Filmspråket er ellers rimelig treigt, saktegående og anti-thrillersk i måten historien utfolder seg på. Greit nok at det er basert på virkelige hendelser, men narrativt og underholdningsmessig gjør det ikke filmen noe godt at man tydeligvis har satset på en ren tolvmodighetsprøvende dramafilm, istedenfor å sprite opp det hele med litt action og liknende. Et av de tydeligste grepene regissør Hillcoat har gjort rent visuelt, er bruken av mye og svært blodig vold. Dette er selvsagt for å male opp i trynene våre hvor grusomt det var for disse menneskene, men ironisk nok skaper også dette enda mer avstand mellom oss som ser og karakterene. Voldsbruken oppleves altså såpass filmatisk, overdrevet og tydelig at man kan få lyst til å belære regissøren litt om styrken i antydningens kunst! Enhver rolig scene synes slik nesten som et påskudd for bare å bygge opp til et nytt slag, og vi vet at det kommer, gang på gang! Det oppleves rett og slett litt vanskelig å like ”Lawless”, muligens på grunn av mange usympatiske mennesker. Greit nok at man vil gjøre det hardt og kaldt, men hjelper dette filmen som helhet?! Den kan minne mye om fjorårets hverdagsskildring av det amerikanske harde landslivet i "Winter’s Bone”, en film som forresten (be)rører ti ganger mer enn hva førstnevnte makter å gjøre. Der mang en westernaktig film dessuten kan være både spennende, medrivende og engasjerende, føles denne virkelighetsbaserte soga bare tung, treig, dyster og hundre prosent negativistisk. Her florerer slosskamper, skytescener, torturscener, banning, fiendeskap og det veksles kun morske blikk, med unntak av turtelduene LaBeouf og Wasikowska som faktisk viser at de kan smile litt. Det er som det hele tiden er en oppvisning i hvem som kan være tøffeste i trynet, I get it, men akkurat dét er ikke interessant nok i to timer gitt, enten det er virkelighetsbasert eller ikke. |
|||
