Lille Mai bor sammen med sin tatovørjobbende onkel Sonny. Denne kombinasjonen er ikke så bra for Mai som aller mest ønsker seg en vanlig familie. En dag kommer de to over en sirkusfamilie som også har lyst å starte en større familie, så kanskje er det håp for dem alle til å bli en stor familie.

Denne lille danske animasjonen er befriende annerledes og mindre bunnet av klassiske regler som logikk, kjent narrativ fremgang og annet. Den korte lengden på 43 minutter synes ideell for de aller minste som med ”Tigre & Tatoveringer” slik får seg en grei liten kinofilm i nærmest barne-tv format.

Når det gjelder det kunstneriske og kvalitetsmessige kan filmen imidlertid diskuteres. Tonen, handling og moral er kjernesunn og søt, og det dveler en barnlig fantasi og flere virkelighetsflukter innimellom. Slik kan filmen være spennende for de minste, mens vi eldre blir sittende og egentlig mest irritere oss over hvor irriterende og klønete problembarnet Mai faktisk er.

Det visuelle uttrykket er både alternativt og delvis spennende, men like ofte faller det også igjennom som overforenklet, kjedelig og uinteressant. Spesielt føles midtdelen i skogen som en kjedelig digresjon og den som også er minst realistisk og viktig for handlingen.

Litt rart er det også at den prøver å behandle kjernefamilie-politikken ved å referere til denne som far, mor, og søsken, som om alt annet vær fælt for denne lille jenta. Vi lever da i 2012, hvor alternative familier bør ansees som fullverdige og like sunne og gode som alt annet.

”Tigre & Tatoveringer” er i all sin annerledeshet noe overalternativ til at den blir fullstendig oppslukende, spennende eller uforglemmelig. Uttrykket har sin sjarm, men ofte også et forglemmelig slør som ikke gir noe særlig til helheten. Filmen er en grei kinoinnføring for de minste, som en litt forlenget barne-tv film, og det er bare godt at også slikt blir satt opp på kino.