|
Anmeldelse av Det er bare fornavnet! [ Le prénom ] - Film (2012)
|
Film: Le prénom (2012)
Kategori: Komedie
Land: Frankrike, Belgia
Regi: Matthieu Delaporte, Alexandre de La Patellière
Spilletid: 109 min
Datoer:
| 2012-09-21 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
'Friends' på fransk
Publisert: [ 20. September 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vincent er invitert til sin søster og svoger, sammen med kona og en barndomsvenn. Han skal bli pappa i en alder av over 40 år, og en spøk rundt valg av navnet på barnet skal utover kvelden bare bli starten på en kveld litt utenom det vanlige. |
|||
|
Anmeldelse: ”Det er bare fornavnet!” er som den franske utgaven av ”Carnage” fra i fjor, regissert av Roman Polanski. Her utvikles nemlig også det som i utgangspunktet skulle være et hyggelig og dannet selskap seg til å bli kvelden fra helvetet, hvor den ene hemmeligheten, diskusjonen og avsløringen etter den andre skal komme for en dag! Men, til forskjell fra den noe mer jordnære amerikanske diskusjonsfilmen, regelrett renner det ord og snakk ut av kjeften på dette franske selskapet i ett sett. I denne meget dialogdrevede dramakomedien foregår nesten hele handlingen i leiligheten og stua til det ene paret. Vittige og kjappe replikker er ogå klare stikkord når franskmennene snakker på film, og enkelte ord og setninger er det neimen meg ikke enkelt å henge med på. Karakteretablering og setting bygges godt og troverdig opp, men tidvis oppleves det som noe overspilling og overdramatisert fra karakterenes side. Når dette er sagt så er nok også franskmenn litt mer dramatiske i sitt kroppslige og verbale uttrykk, noe som gjør at vi trauste nordmenn kanskje vil føle oss litt fremmedgjort fra dette. Selve ”plottet”, eller det vil si navnetspøken til Vincent, er som tatt ut av en ”Friends”-episode fra 90-tallet og vi føler det er i mest overdrevne laget. Folk synes å overreagere mye her, men litt etter litt er det som om man blir vant med dette og skjønner tegningen videre i filmen. Det som uansett holder alt flytende er både godt skuespill og et friskt, velkrydret voksent manus. Det hele er både dristig og tøft gjort, all den tid en mer overfladisk og kjedelig dialog fort kunne vært tilfellet i en slik type film. Karakterene er også såpass interessante og forskjellige at man nesten konstant blir sittende og forsøke å identifisere seg med en eller flere av dem. ”Det er bare fornavnet”, eller ”Le Prénom” er en både intelligent og dristig komedie som tør å ta ting helt ut, dét skal den ha! Om man ikke kjøper absolutt alt her og at det snakkes høylydt og overengasjert i ett sett, ja så er det uansett ganske så underholdende. Hadde man bare sett såpass dratt ut-komedier fra USA også, ja så kunne mye blitt friskere enn hva det er! Ikke rart denne filmen har gått stråelende i Frankrike, det er nok alt for mye å kjenne seg igjen i blant karakterene her til at den ikke ville kunne slå an og bli interessant for de fleste. |
|||
